I revidert nasjonalbudsjett endres kartet etter terrenget. Regjeringen har fått berettiget kritikk for at de bommet så grovt på pris- og lønnsveksten i statsbudsjettet for 2023. Samtidig skal de ha ros for særlig to grep de gjør nå: Utsettelsen av Stad skipstunnel og utsettelsen av grunnrenteskatt på vindkraft.

Den første utsettelsen gjelder planene om en dyr skipstunnel gjennom Stad i Vestland fylke. Målet med tunnelen er å gi bedre fremkommelighet og sikkerhet for sjøtransport i det værharde området, men samfunnsnytten er omstridt. I dagens økonomiske situasjon måtte regjeringen sette bremsene på. Kostnadsrammen har økt fra 4 milliarder kroner til over 7 milliarder. Det sier seg selv at regjeringen måtte sette prosjektet på pause. Selv presiserer de at dette kun er en utsettelse, men vi håper regjeringen benytter tiden til å vurdere på ny om en slik tunnel er riktig prioritering.

Tid trenger de også til å bestemme hvordan grunnrenteskatten på vindkraft skal innrettes. Vi støtter prinsippet om at innbyggerne sikres en andel av superprofitten på våre felles naturressurser, som vind. Men innretningen på skatten som etter planen skulle iverksettes allerede i år, var rett og slett for dårlig. I ei tid der vi trenger store mengder ny, fornybar kraft, kan ikke skattene innrettes på en sånn måte at de skremmer investorer vekk eller risikerer å gjøre lønnsomme prosjekter ulønnsomme. Nå varsler regjeringen at de vil komme med et forslag til Stortinget til høsten, med virkning fra neste år. I det forslaget bør de skrote ideen om at den nye grunnrenteskatten også skal gjelde for de vindkraftanleggene som allerede er bygd ut.

Regjeringen må lære av feilene som ble gjort i forrige budsjettrunde. Som opposisjonen advarte mot allerede den gang, ble pris- og lønnsveksten mye høyere enn det regjeringen la til grunn. Mens de før jul skrøt av en nøktern oljepengebruk, legger de nå 57 milliarder nye oljekroner på bordet. Mye av det går til å sikre at velferdstilbudet består tross økte lønnsutgifter og høyere kostnader. Store summer brukes også på mottak av ukrainske flyktninger og våpen-støtte og bistand til Ukraina. Vel anvendte penger. Men debatten om hvordan de skal fordeles, hadde blitt mye bedre om Stortinget i fjor høst hadde fått mer realistiske anslag fra regjeringen.