Kommunedirektøren foreslår for bystyret at Boligstiftelsen i Trondheim oppheves, og at de 875 boligene i stiftelsen overføres til kommunen. Stortinget endret i fjor stiftelsesloven med det som formål. Flere protesterer nå på dette.

Finansdirektør Olaf Løberg og byutviklingsdirektør Bente Næverdal i Trondheim kommune. Foto: Trondheim kommune

Boligstiftelsen ble opprettet av Trondheim Bystyre i 1972. Bakgrunnen var kommunens ansvar for å skaffe boliger for vanskeligstilte, og stiftelsesformen ble valgt fordi lån da fikk lengre avdragstid. Det ga lavere husleie den gangen. Da stiftelsen ble opprettet ga bystyret stiftelsen en boligportefølje på om lag 230 leiligheter. I perioden fra 1972 til 1984 ser det ut til at de fleste eiendommer og tomter ble overført vederlagsfritt fra kommunen til stiftelsen. Eiendommene var belånt, men lånene ble betjent ved at alle leiligheter ble utleid til kommunen.

Det er derfor feil at kommunens innskudd i stiftelsen kun er ti tusen kroner, slik noen hevder. Uten overføring av eiendommer fra kommunen hadde stiftelsen ikke eksistert.

Kommunen var inntil 2021 stiftelsens eneste leietaker. Alt av dialog med leietakerne, og drift og vedlikehold av eiendommene, er blitt utført og finansiert av kommunen. Kommunen var forretningsfører. Fra og med 2021 har stiftelsen overtatt drift og utleie av to eiendommer. En leier de ut selv, en leies ut samlet til Svartlamon boligstiftelse.

Stiftelsen eier seg selv og styrer seg selv. Stiftelsesloven sier at «Når stiftelsen er opprettet har oppretteren (kommunen) ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført til stiftelsen.» Verken kommunedirektøren eller bystyret skal ha noen påvirkning på stiftelsens prioriteringer. Av samme årsak kan heller ikke styret i stiftelsen velges med et politisk mandat. Stiftelsen er unndratt politisk styring og kontroll.

De som leier av kommunen betaler en kostnadsdekkende leie. Jo billigere kommunen utfører anskaffelse, drift og vedlikehold av boliger, jo billigere blir leien. Jo billigere boligstiftelsen leier ut til kommunen, jo lavere blir leien til kommunens leietakere. Og omvendt.

Kommunen betaler om lag 30 millioner i leie til stiftelsen årlig. Alt av drift og vedlikehold betales i tillegg av kommunen. Stiftelsen er gjeldfri. Utleien gir et stort overskudd hvert år (om lag 25 millioner før avskrivninger). Dersom kommunen selv hadde eid byggene ville kommunen overtatt noen driftsutgifter (forsikring, administrasjon) fra stiftelsen, men kostnadene ville blitt mye lavere. Dersom kommunen årlig sparer 25 millioner på å eie boligene selv, vil kommunen kunne senke husleiene til de som virkelig er vanskeligstilte. Det er et viktig argument for å legge ned stiftelsen.

Det er mangel på egnede boliger til de som trenger det mest.

Stiftelsens nye vedtekter inneholder en bestemmelse om at 50 prosent av stiftelsens leiligheter kan leies ut til andre enn kommunen. Eksempelvis leieforhold som etableres som del av en tredje boligsektor. Dette er leietakere som kommunen ikke definerer som vanskeligstilte. For å ivareta de som har rett på kommunal bolig må kommunen da kjøpe eller bygge boliger for minimum 1,2 milliarder med dagens priser. Dette må finansieres. I en kostnadsdekkende boligøkonomi betyr det økte husleier for vanskeligstilte leietakere.

Kommunen har uansett ikke anledning til å heve husleiene til sine leietakere over nivået som er vanlig ellers (gjengs leie). Å kjøpe så mange boliger ville derfor måtte finansieres dels av leietakerne, dels av kommunen selv. Da konkurrerer slike investeringer med investeringer i skoler, sykehjem og barnehager mv. Vi har ikke råd til alt.

Boligstiftelsen var en konstruksjon etablert av kommunen for å gi billigere husleier. Slik fungerer det ikke lenger. Opphevelse av boligstiftelsen bidrar til mer demokratisk styring. Opphevelsen medfører billigere husleie for vanskeligstilte. Opphevelsen sikrer at kommunen slipper å anskaffe nye boliger for over en milliard kroner.

Det er da noe.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.