Det er nødvendig med bedre kunnskap om miljøet i og ved Trondheimsfjorden.

Siden 1980 er 80 prosent av sjøfuglene i Trondheimsfjorden forsvunnet. Den kraftige tilbakegangen kan bety at miljøet under vann ikke er godt nok. Bedre kunnskap om livet i fjorden er derfor nødvendig. Mer innsikt gjør at myndigheter kan treffe bedre beslutninger når det skal bygges langs fjorden.

En fersk rapport fra Trøndelag fylkeskommune viser at det ikke står så bra til som det burde med miljøet verken under eller over vann i Trondheimsfjorden. Mange elvedeltaer rundt Trondheimsfjorden er tatt til industri og havn. I Verdal, Steinkjer, Stjørdal og flere andre steder. Verdifulle fjærer for fuglene er nedbygd, som Brekstadfjæra og Grilstadfjæra. Bit for bit er det som er viktige leveområder for sjøfugler, forsvunnet. Nedbyggingen er en hovedårsak til at fuglebestanden i Trondheimsfjorden er gått kraftig tilbake.

Sjøfuglene i Trondheimsfjorden er blant det som det finnes gode data på. De har blitt overvåket av forskerne siden rundt 1980. Utviklingen er lite oppløftende. «Langvarig bestandsovervåking av flere overvintrende sjøfuglarter viser at bestanden i fjorden nå bare er rundt 20 prosent av det den var da tellingene startet rundt 1980» slås det fast i rapporten. Den kraftige tilbakegangen i sjøfuglbestanden er en indikator på tilstanden i hele Trondheimsfjorden. Mens vi vet mye om sjøfugl, vet vi mindre om utviklingen for mange av artene under vann. Bedre innsikt om trondheimstorsken er blant annet nødvendig. Selv om forholdene ikke er så ille som i Oslofjorden, er det avgjørende at ikke «vår» fjord havner i samme uføre. I Oslofjorden har overfiske, utbygging i strandsonen, overgjødsling, miljøgifter og klimaendringer ført til store ødeleggelser. Der er det forbudt å fiske torsk.

Det er behov for havner, næringsvirksomhet og aktivitet langs sjøen. Men skal forvaltningen være god, må innsikten om fjordens naturområder bli bedre. Det er veldig bra at det nå planlegges et treårig overvåkningsprogram av Trondheimsfjorden. Ved å tette kunnskapshullene om natur og miljø, kan vi unngå krisetilstander som krever tid og ressurser å reparere.