Store personligheter som Martin Tranmæl og redaktør i Ny Tid, Anders Buen, var blant de som førte an i valgkampen i røde Trøndelag for hundre år siden.
Sykekasse for arbeidere, skolesak, forbrukersamvirke, og begrensninger i salg av spirituosa var sentrale kampsaker. Det viser blant annet møteprotokoll for Levanger Arbeiderparti som undertegnede har fått tilgang til hos Hanne Holthe Munkeby. Hannes farfar, Paul Holthe, var Levanger Arbeiderpartis første formann. Levanger Arbeiderparti samarbeidet med Arbeiderpartilaget i Kalvskinnet krets i Trondheim.
Grunnlaget for partidanningen lå dels i strukturelle og dels i kulturelle forhold. Venstreregjeringen hadde med sitt grunnlovsflertall sikret allmenn stemmerett for menn i 1898. Industrialiseringen åpnet for nye konfliktlinjer i trøndersk politikk. Begynnelsen av 1900-tallet var i Levanger preget av etablering av store bedrifter, som Verdalsbruket, Ullvaren og Lista, og med det kom også utbytting av arbeidere mer i fokus. Kulturelt fikk partiet betydelige impulser fra sørfylket. I Trondhjem satt en av tidens beste politiske agitatorer, malersvennen Martin Tranmæl, og redigerte den sosialistiske avisa, Ny Tid.
I Hommelvik sto en annen kjempe, Johan Nygaardsvold, nylig hjemvendt fra Amerika, i starten på sin politiske karriere i flokken av radikale sagbruksarbeidere. Samtidig var sosialistene oppildnet av medgangsiveren etter å ha blitt representert med fire menn på Stortinget siden 1903. På kjøpet fikk de Venstres tingmann, Adam Egede-Nissen. Adam Hjalmar Egede-Nissen var født på gården Øvre Rinnan i Frol i Levanger. Som stortingsrepresentant var han innvalgt for Vadsø.
Misnøyen med borgerpressens disfavorisering av Arbeiderpartiet, ga støtet til at Levanger Arbeiderparti stiftet avisen Arbeidets Røst. Det var for øvrig etter forslag fra medlemmet Charl Bye i partimøte 21.november 1909 at det ble besluttet å få i gang en håndskrevet avis som dekket Levanger by og de omkringliggende landssogn. Charl Bye ble også valgt som avisens første redaktør. Den samme Charl Bye foreslo også at Levanger by ble inndelt i roder til stortingsvalget 1909. Ved stortingsvalg var det besluttet at Levanger by stemte med Kalvskinnet Krets i Trondheim.
Stortingsvalget i 1909 skulle bli en suksess for partiet. Lokalt gjorde agitatorer det særs godt. I Levanger hadde arbeiderne nå også drahjelp fra sitt eget talerør i den nystartede avisen, Arbeidets Røst, i Trondheim i Ny Tid. I alt klarte Levanger Ap å samle 114 stemmer til sin kandidat fra Kalvskinnet i Trondhjem. DNA fikk samlet 21 prosent av stemmene og 11 representanter inn på Stortinget.
Etter velgertallet skulle partiet hatt 21 tingmenn. Valgordningen den gang favoriserte de store partiene. Men uansett var det et brakvalg for partiet. For å feire dette besluttet Levanger Arbeiderparti å avholde en fest. De besluttet på samme møte å spørre Augusta Aasen om hun kunne komme å holde foredrag. Augusta Aasen var født Paasche. Hun var mor til arbeiderdikteren Arne Paasche Aasen, som ble født i Steinkjer og som senere ble en av våre mest folkekjære visediktere. Augusta Aasen var pioner i Trondhjems kvinne- og arbeiderbevegelse, og i 1905 sto hun i fremste rekke da Arbeiderpartiets Kvinneforening ble stiftet. Augusta Aasen ble senere drept under svært dramatiske omstendigheter på vei til Den kommunistiske Internasjonales andre kongress i Moskva, der også Einar Gerhardsen skal ha vært tilstede.
Det var ellers tøffe tider for arbeidsfolk den gang. Arbeidstiden var ikke regulert, og arbeidet var ofte farlig. Ferie var det ikke tale om. I 1909 ble det likevel vedtatt en lov om syketrygd for arbeidere. Venstreregjeringen til Gunnar Knudsen høstet æren for en lov som hadde «ligget og slengt» i departmentskontorene i over 10 år. Martin Tranmæl gikk imidlertid hardt ut mot ledelsen i Landsorganisasjonen for dens støtte til loven på LO-kongressen i 1910. Trønderne mente dette var en veldedighetslov, en slags borgerlig ordning.
En torn i øyet på Tranmæl & co var det også at LO sentralt ikke hadde støttet jernarbeiderne ved Trondhjæms Mekaniske Verksted under streiken. Det er lite å spore av disse kontroversene i protokollen til Levanger Ap. Men partilaget sto Trondhjem Arbeiderparti nært, og det er grunn til å tro at levangsbyggen hadde sammenfallende syn med sine partikamerater i Trondheim. Spørsmålet om å få til en sykekasse gjentas imidlertid i flere møtereferater, og lokallaget fikk skrapet sammen til en egen sykekasse. I årsmøtetalen for 1909 opplyser formann Paul M Holthe at sykekassens inntekter har vært 52 kroner i 51 øre. Det opplyses videre at dette beløpet ”beror i kassen, da ingen sygdom har vært blant medlemmene”.
For å ivareta arbeidernes økonomiske og politiske interesser, så man også på mulighetene for å få til en lokal avdeling av Norsk Arbeidsmandsforbund i Levanger. Likens arbeidet Levanger og Omegns Arbeiderparti for å få til en Coopererativ Handelsforening i Levanger. Som med Marx og Engels kom disse tankene fra England, der den såkalte Rochdaletradisjonen sto sterkt (etter det første samvirket som ble startet i Rochdale i England i 1844). I 1911 fikk Levanger sitt eget samvirkelag. Partiets grunnlegger, smed Paul Holthe, skulle komme til å bli lagets første styreformann. Samvirketanken skulle komme til å stå sterkt i Trøndelag i årene fremover. Jeg tror ikke dens fremgang kan sees uavhengig av de kollektive ideene som arbeiderbevegelsen i Trøndelag næret befolkningen med. Samtidig har trønderne næret arbeiderbevegelsen med den trønderske tålmodigheten som kreves for langsiktig, strategisk arbeid.
Som Martin Tranmæl skrev og senere sa det: -Måtte det vise seg at arbeiderne også her i landet forstår sin besøkelsestid og fylker seg om de organisasjoner og ideer som stiler mot nye tider.
te-carl@online.no