Har du plass og ressurser til å skaffe deg et beredskapslager? Lokale og sentrale myndigheter, herunder forsvarssjef og forsvarsminister, har den siste tiden vært tydelige på at vi som befolkning må forberede oss på det verst tenkelige.
Norge og Forsvaret må være forberedt på at konflikt kan bryte ut. I tillegg til faren for krig og konflikt, erfarer vi som følge av klimaendringene også økt grad av ekstremvær.
Dette gjør det nødvendig å øke bevisstheten rundt beredskap i eget hjem. På grunn av en stadig mer spent sikkerhetspolitisk situasjon mener Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nå at beredskapslageret bør vare i sju dager.
De aller fleste innbyggere vil være i stand til å skaffe seg et beredskapslager selv. For en familie på fire vil den billigste varianten av en beredskapspakke for tre dager koste nærmere 5000 kr, hvis man inkluderer varmekilde, varme klær, sovepose og DAB-radio er vi fort oppe i 10 000 kr.
Flere strever nå økonomisk og mange har kun økonomi til å dekke løpende livsopphold. Dette gjelder sosialhjelpsmottakere, flyktninger i introduksjonsprogram, minstepensjonister, en del på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, en del lavtlønte, studenter og enslige forsørgere.
Ekstremt dyrt å bo. Det kan Trondheim gjøre noe med
For disse gruppene, som i mange tilfeller også er ekstra sårbare på grunn av helseutfordringer, er det krevende å prioritere en slik utgift. For de som er hjelpetrengende og uten ressurssterkt nettverk, er det også vanskelig å skaffe i hus alt de trenger selv.
SV foreslår nå at kommunen legger frem en plan og setter inn tiltak slik at vi kan sikre de innbyggere som ikke har ressurser til å skaffe seg et beredskapslager i eget hjem.
I kommunedirektørens vurdering av saken før den har blitt behandlet politisk, sier de blant annet:
Egenberedskapslager er i utgangspunktet den enkeltes ansvar. Det skal være husstandens egenberedskap knyttet til egne, lokale eller regionale kriser. Egenberedskapslageret skal bestå av varer og utstyr man normalt bruker i det daglige. NAV og sosialhjelp kan være en nødløsning som i det daglige for de som ikke har råd til hverdagslige varer som inngår i «egenberedskapspakken».
Det fremstår som særdeles dårlig kriseberedskap å legge opp til at de med minst ressurser skal oppsøke Nav under en krise hvor infrastrukturen har brutt sammen og innbyggerne må overleve på egne beredskapslager.
I en slik situasjon vil Nav neppe være åpent eller kunne tilby noe som helst. Hvis vi mener alvor med kriseberedskap så må beredskapen også gjelde de som har minst og de som bor trangt.
Det holder ikke å referere til Nav, det må lages en plan som sikrer at tusenvis av mennesker som bor trangt og har lite ressurser, er sikret om krisa oppstår.
For de som lever av sosialhjelp eller andre lave trygdeytelser er det rett og slett urimelig å forvente at de skal stå for utgiften til beredskapslager selv. Mange, særlig studenter, bor også trangt og vil ha begrenset plass til å sikre et tilstrekkelig beredskapslager.
Vi mener dette er et politisk ansvar å gjøre noe med. Det skal ikke være slik at vi ser et klasseskille i hvem som greier seg gjennom en krise og ikke.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!