Langrennsledelsen har to valg. De kan skylde på uflaks eller de kan spørre seg selv om vi har noe å lære av andre.
Val di Flemme: Jeg anbefaler at man gjør det siste. Ser om det er noe å lære hos dem som slår oss. Norsk langrenn er best i verden på mye. Det skulle bare mangle med den kulturen, rekrutteringen, interessen vi har og ressursene vi bruker på denne lille idretten.
Jeg bet meg merke i at flere i langrennsledelsen lot seg friste til å snakke om at Norge var beste nasjon. Og hadde Petter bare hatt litt mer tur, så ¿ Langrennssjef Vidar Løfshus var også på glid mot bortforklaringene før han rodde seg inn. Jeg tror han skjønner at det ikke er godt nok å fortsette som i går hvis man vil være best i morgen.
Petter Northug finner seg ikke i å ha så dårlige ski i neste Tour de Ski. Han kommer til å si fra ganske tydelig på evalueringen. Det var feil at hans faste smører ikke la finishen på skiene hans og det var definitivt en bom å teste bare på løypas laveste og ikke på høyeste punkt. Men Petter ville uansett ikke holdt følge med Dario Cologna opp bakken i den formen han var i går. Og svensken som freste forbi ham midtveis, har hatt minst like mye utur med dårlige ski og fall og annet som har medført tidstap.
Vi nordmenn har lett for å bli litt sneversynte og se bare den urett som rammer oss. I løpet av en så lang konkurranse er det noe som går galt for alle – unntatt Dario Cologna. Petter Northug hadde bare så vidt trukket pusten på toppen av Alpe Cermis da han begynte å evaluere det han er nærmest til å evaluere: Seg selv. Da kom erkjennelsen av at han ikke har truffet optimalt med formen. Han fortalte om kanonformen han var innom en uke før jul og at han savnet akkurat den i Tour de Ski. Mot slutten var det fallende kurve, med unntak av krafttaket på lørdag.
Petter var meget god, men han kunne vært bedre. Nå er han så irritert på denne Tour-forbannelsen at han er villig til å prioritere ned VM for å få sin revansje. Jeg kjenner at jeg allerede begynner å glede meg til neste Tour de Ski. Hvis vi kan peke på noe som skiller vinnerne fra våre beste, så er det inngangen til sesongen. Justyna Kowalczyk trente mengde langt inn i sesongen og slapp opp akkurat i tide til å få bekreftet form før Touren. Dario Cologna startet sånn midt på treet med klar formstigning mot jul.
Petter Northug og Marit Bjørgen vant «alt» før jul. De må spørre seg om de klarer å toppe formen godt nok med sitt vanlige opplegg. Jeg synes Marit gjorde en strålende konkurranse etter at hun fikk blåst vekk slagget etter forkjølelsen. Skal hun slå Justyna Kowalczyk, må hun være enda skarpere – og bedre taktisk. De norske jentene har litt å hente på lagarbeid taktikk. Ikke så lite heller. I den norske langrennstradisjonen har normen vært at man skal være i god form fra første konkurranse. Man bør kanskje spørre seg om det nødvendigvis må være slik, eller om modellen til de som har vunnet Tour de Ski er vel så riktig.
Thomas Alsgaard var unntaket som ofte gikk sine egne veier. Han var en rev til å finne toppformen. Ser man på merittlisten hans, ble resultatet ganske bra. Jeg tror vi skal vokte oss for å være selvgode og stole blindt på vår modell. Det er ganske tynt bak Petter Northug. Kanskje skal norsk langrenn være nysgjerrig og se litt på hva andre gjør?
Selvgodhet og bortforklaringer er det vi minst av alt trenger nå.