Vår personlige assistent, smarttelefonen, får snart sin egen assistent. Med smartklokkenes inntog fester vi teknologien rundt håndleddet, direkte på huden.
Smartklokkene vil ikke bare være en forlengelse av meldinger, varsler og nyheter eller hva vi nå kommer til å bruke dem til. Det vet vi ikke riktig ennå. Heller ikke hvilken effekt de kan få innen nye samfunnsområder som endres av den digitale omveltningen.
Men smartklokkene kan lese puls, blodverdier, bevegelser og logge søvntilstand og varsle både friske og syke om tilstander både akkurat nå og om utvikling over tid.
Klokker, briller, klær med spesielle egenskaper, smykker, kontaktlinser og andre sensorbaserte instrumenter som festes til kroppen er i heftig utvikling og finner anvendelser på områder vi umiddelbart ikke ser de kan være nyttige.
De kroppsnære sensorene kan bli viktige drivere når den moderne genteknologien, i kombinasjon med informasjons- og kommunikasjonsteknologien, åpner for muligheter som gjør at vi kan se for oss en større omveltning innen helsesektoren. Smartklokkene kan bli produktet som ytterligere får fart på den individuelle helsetrenden.
For vi vil vite mer og mer om oss selv som unike individer. Selv våre minste, molekylære og adferdsmessige detaljer er interessante; og teknologien til både selvmonitorering og individualisert behandling via genterapi begynner å komme på plass. Adgangen til viten om helse og hvordan sykdommer og lidelser skal forebygges, flytter i økende grad fra systemet til individet selv.
Personlige data kan bli lønnsomme. I USA gir de første forsikringsselskapene 15 prosent rabatt om du gir selskapet tilgang til dine helsedata.
Armbånd og sensorer i sko har vært her en stund. Rosenborgspillerne har i flere sesonger hatt et brystbelte som måler alt som skjer med dem når de spiller. I forkant av VM på ski-søknaden diskuterte arrangørene og kommunen med NTNU, NRK og medieklyngen NxtMedia om muligheten til å utvikle ny opplevelsesteknologi gjennom sensorer festet på utøverne. Noe som kan berike TV- og arena-opplevelsen for tilskuerne. Trenden mot kroppsnære instrumenter er utvilsom og voksende.
Kan smartklokkene bli akseleratoren som får tingene til å ta av?
Situasjonen er litt som ved inngangen til mobiltelefon-æraen. Lenge så vi med en viss undring på hvordan den bærbare talatuten etter hvert krympet og krympet i størrelse, ble utstyrt med sms-system, fotoapparat, klokke og kalender. Så kom Apple i 2007 – ja, det er så lenge siden – med sin iPhone og Appstore og selvforklarende design. Og siden har mobilen blitt uunnværlig for de fleste av oss. Den fyller utallige formål og dekker behov vi ikke visste fantes.
Mye bestemmes av om Apple lykkes med sine forsetter. Dessuten om verdens utviklere, både bedrifter og entreprenørene, finner gode anvendelser og design vi brukere liker. Det er ikke store plassen å gjøre det på. En klokke er en flate med en diameter på bare 42 millimeter.
Forbrukergigantens buzzmakt ble tydelig demonstrert da deres versjon av smartwatch ble sluppet i ni land (USA, Storbritannia, Australia, Canada, Kina, Frankrike, Tyskland, Hongkong og Japan) og solgte nærmere en million eksemplarer på åpningsdagen, ifølge estimater fra Slice Intelligence.
Om antallet er bare i nærheten av beregningen, er det flere enn alle tilsvarende klokker solgt i hele 2014 av alle andre produsenter (Samsung, LG osv.) som benyttet Android Wear-teknologien. Det gir Apple et forsprang på erkekonkurrenten Google for ikke å forglemme den crowd-finansierte Pebble (crowdfunding = brukerfinansiering).
Til Norge kommer klokken trolig først på slutten av 2015, men den norske Apple-fansen pleier å importere mye direkte på nettet eller kjøper på handleraid i utlandet. Det er antatt at prisen vil ligge på ca. 3500 kr for den billigste versjonen her hjemme. Mens de gullbelagte utgavene er priset opp til 17 000 dollar.
For at dette ikke skal fremstå som en ren produkthyllest, må det sies at responsen hos anmelderne er nokså blandet. Klokken hakker når den laster notifikasjoner. Henting av data fra telefonen, som er en sentral prosess i klokka, går langsomt. Batteritiden er «tilstrekkelig», sier Apple, men 18 timer er lite, sier kritikerne. I tillegg omfatter barnesykdommene problemer med tredjeparts-apper som ikke laster i det hele tatt. Nok å gripe fatt i, altså.
Også for min egen bransje, nyhetsbransjen, følges utviklingen av den nye skjermen nøye. Blir kvartetten av hverdagsskjermer (TV, PC, brett og mobil) til en kvartett med klokker som et nytt supplement. Flere ledende mediehus har allerede laget sine app-tilpasninger til klokkene. Britiske The Guardian sier åpent at de laget sin prototyp i blinde før Apple lanserte sin, slik at de skulle ha «noe» på markedet den dagen klokken var her. Også vi i Adresseavisen ser på mulighetene for å lage vår tilpasning via vår egen nyhetsapp før sommeren.
På et symposium i Berlingske Tidende i København på tirsdag denne uka diskuterte ledende mediefolk den femte plattformen. Om smarttelefonens løfte er at du aldri skal kjede deg, hva lover klokkene? Mens Twitter har lært oss å uttrykke oss med inntil 160 tegn, er smartklokken til for korte titler og kule-ingresser i stedet for tekst, det vil si journalistikk med et øyekast. Den passer for konkluderende resymeer, ikke fortellinger.
Nyheter blir til varsler med ekstrem kort levetid og det irrelevante vil irritere. Sannelig en krevende utfordring om spådommen fra København slår til: En uunnværlig følgesvenn, en liten skjerm der hele verden slåss om oppmerksomheten.
Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden, sa vår danske venn. Vil smartklokkene floppe litt som Google Glass, som foreløpig er trukket tilbake fra forbrukermarkedet? Det er umulig å si, men ny teknologi må finne sine anvendelser innen sektorer som kan utvikle dem. Brillene er for eksempel ikke døde, selv om Googles testtyper ikke ligger ute for vanlig salg.
Tvert imot pågår en intens utvikling av brilleteknologien også i utviklingsmiljøer i vårt eget nabolag. Ikke overraskende ligger Nord-Trøndelags høyskole HINT langt fremme i utforskningen av 3D-teknologi for anvendelser i virtual reality systemer (VR). En av anvendelsene er å se hvordan planlagte bygg passer inn i et eksisterende landskap.
På NTNU forsker de på avanserte brilleteknologier, der brukeren tas inn i et fullstendig virtuelt miljø og opplever omgivelsene som en aktiv deltaker. Innen helse implementeres data fra helseundersøkelsen HUNT inn i en spillmaskin og presenteres via Oculus Rift-briller som en reise inne i blodbanene der man jakter på blodpropper.
Et annet utviklingsspor relevant for historiefortelling er den eksplosive kommersialiseringen av 360 graders kameraer. Det er lett å se at dette kan gi helt nye fortellerformer der brukeren tas inn i begivenhetene på en total måte. Eller tenk på kameraer sydd inn i fotballspillerens trøye, slik at du kan oppleve hans og hennes verden sett fra deres perspektiv, mens de spiller, slik start-up-firmaet First Vision har satt seg fore i Barcelona. Messi live, streamet fra gressmatta, wow!
Det gjelder å være tidlig ute, men ikke for tidlig. I 1995 skisserte ingeniøren Geir Jensen her i Trondheim en brikke til å montere på klokkeremmen som skulle kunne varsle deg om hvem som ringer ved hjelp av prikking på huden. For eksempel raske berøringer for en kollega, langsomme prikkinger for kjæresten.
Lyder det kjent? Dette er i prinsippet den samme berøringsteknologien, såkalt haptisk teknologi, som Apple lanserer med sin nye smartklokke, skriver fagbladet Digi.no. Beskrivelsen av Apples nyvinning inneholder mye av Jensens «Tap-in» fra 1995. Den baserte seg på en taktil, frekvensstyrt aktuator for berøring av huden. Anrop fra ulike kontakter ble differensiert med programmerbar ulik tappe-/prikke-frekvens.
Apples klokke har en lineær aktuator, som skaper en lineær bevegelse. Denne kalles Taptic Engine, og brukes til å skape følelsen av å bli prikket på armen når du får varsler.
Det ble med ideen. Da Jensen serverte sin «Tap-in» som et bidrag til en teknologikonkurranse for 20 år siden, ble den avvist av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) – i dag en del av Innovasjon Norge.
- Jeg fikk bare et høflig brev med takk for deltakelsen, sier ingeniøren og oppfinneren til Digi.no. I dag er han tilbøyelig til å le av det hele, men legger ikke skjul på sterk og langvarig frustrasjon den gangen.
Tenk om…!