I en tid hvor våre rettssystemer stadig streber etter å være rettferdige og proporsjonale, er det viktig å stille spørsmålet: Reflekterer straffene for ruskjøring den virkelige risikoen de respektive rusmidlene utgjør på veiene?

Dette dilemmaet fører oss mot det som kan betraktes som tiårets mest markante rettsskandale. Selv om THC-påvirkede sjåfører utgjør nesten halvparten av ruskjøringsfellene i Norge, er det ingen vitenskapelige bevis som tilsier at de utgjør en tilsvarende risiko for trafikksikkerheten som alkoholpåvirkede sjåfører.

I tillegg har THC-grenseverdiene som er fastsatt av FHI-forskerne, ingen klar vitenskapelig støtte. Men THC-kjørere straffes som om de er påvirket av alkohol, med grenseverdier omregnet til promille. En metaanalyse indikerer at cannabis dobler ulykkesrisikoen, mens alkohol ifølge en studie øker den tretten ganger. «Folkeopplysningen» trakk en sammenligning mellom THC-risikoen og mørkekjøring.

Dette understreker at den faktiske risikoøkningen ved cannabis-påvirket kjøring er i strid med rettsapparatets nåværende forståelse.

Ny forskning bringer den norske praksisen med å sette grenseverdier for THC i blod under sterk vitenskapelig tvil. Forskningen viser at det er ingen klare vitenskapelige bevis for at blodnivåene av THC nødvendigvis påvirker kjøreevnen, og advarer mot muligheten for urettmessig straffeforfølgelse basert på dagens grenseverdier.

Dette gir en alarmerende vinkling på det faktum at over 30 000 bilførere har testet positivt for THC i Norge siden 2011, noe som peker mot en mulig massiv og urettmessig straffeforfølgelse.

Dette setter ikke bare enkeltpersoner i en uholdbar situasjon, men kan også føre til langvarige skader på vårt rettssystems integritet og samfunnets grunnleggende struktur. Et annet problematisk område er håndteringen av «kronisk bruk» av THC grunnet «akkumuleringsteorien». FHI-forskerne som bidro til å sette de norske THC-grenseverdiene, anbefaler at daglige brukere bør unngå bilkjøring i to uker.

Påvisning av THC i blodet kan vare i uker, selv etter at den aktive rusfølelsen har forsvunnet. Dagens straffeforfølgelse er derfor ikke bare urimelig, men direkte trakasserende.

Dette dilemmaet fikk nylig en 30-årig mann kjenne på kroppen da han returnerte fra en hasj-krydret ferie. Ved hjemkomst, en uke etter THC-bruken i ferien, ble han overrasket med en straff da blodprøvene hans fortsatt avdekket stoffet. Selv uten tegn til påvirkning, medførte tingrettens dom tap av førerkort.

Det er kritisk å påpeke at dersom vi benyttet de samme metodene for å påvise alkohol i kroppen som vi gjør for THC, ville flertallet av oss stå uten førerkort.

Dette belyser hvor ulogisk og ubalansert det nåværende systemet er. Selv om bilførere daglig blir dømt for THC-påvirket kjøring, blir ofte det juridiske prinsippet om at tvilen skal favorisere den tiltalte, ignorert.

Eksempler på slike dommer finnes med søkeordet #mørlanddom på Twitter. Politi og trafikksikkerhetsorganisasjoner bør revurdere deres fokus. Mens flere blir tatt for THC, blir færre tatt for alkohol – noe som er bemerkelsesverdig gitt at alkoholrus utgjør en langt større fare på veiene.

Det vekker også undring at THC står for nesten femti prosent av ruskjøringsforseelsene, til tross for at alkohol er det klart mest utbredte av de to rusmidlene i vårt land.

Det er ikke noen forskningsmessig støtte for påstanden om at THC radikalt øker trafikkrisiko på lik linje som alkohol.

Det er på tide at vi revurderer vår tilnærming til ruskjøring. Vi bør straffe de som virkelig utgjør en risiko på veiene, og ikke de som urettmessig blir stemplet som «ruskjørere».

Uten en rettferdig og effektiv håndhevelse av loven, risikerer vi å miste tilliten til vårt juridiske system og, viktigst av alt, tilliten til hverandre.

En rettferdig rettsstat kan ikke tolerere at denne førerkortskandalen fortsetter å forårsake daglige justismord.

Vi står overfor en rettsskandale som krever umiddelbar oppmerksomhet.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!