Forbrukerøkonomene sier vi må spare. Men det er jo umulig når hver dag er en fest.
Jeg trøster meg med nostalgi i koronatida og ser alle sesongene med «Sex og Singelliv» på nytt. Én episode problematiserer strømmen av merkedager og feiringer som hovedpersonen Carrie Bradshaw bruker penger på. Hun kjøper dyre gaver listet opp i gavelister, til forlovelsesfester, brylluper, dåp – og «baby showers». Sistnevnte er en amerikansk tradisjon hvor det stelles i stand fest for gravide kvinner som får gaver til den kommende verdensborgeren.
I den nevnte episoden drar Carrie pliktskyldig på «baby shower» til ei perifer venninne. Gjestene må sette fottøyet i entreen for å spare parkettgulvet, men når Carrie skal hjem, har noen tatt hennes nye og dyre Manolo Blahnik-sko. Carrie krever at vertinna erstatter tapet.
Midtnorsk debatt: Når ordføreren bruker nesten hele arbeidstida på ei skiløype, er det noe som er galt
Aller nådigst går vertinna med på å betale en erstatning, men bare halvparten av kjøpesummen. Hun synes nemlig at så dyre sko er uansvarlig sløseri. Carrie blir forbannet. Som enslig, ugift og barnløs er det få anledninger der hun får gaver. Hun derimot, må «sløse» penger på dyre gaver til andre. Da må hun i det minste få beholde sine kostbare Manolos som hun har kjøpt selv. Venninna kjøper til slutt argumentasjonen, og Carrie får «refundert» hele skotapet.
Vi norske seere kan le litt av amerikanernes overdådige svangerskapsfest med bleiekake (altså etasjekake laget av bleier) og babyfarget festpynt.
Nå, mange år etter at 90-talls-hiten «Sex og singelliv» ble tatt av skjermen, har den amerikanske festbølgen skyllet innover Norge. Først Halloween, Valentines Day og tredagers bryllup, deretter «baby showers». «Mammadusj» og «pappadusj», for å feire vordende foreldre, er også blitt en greie. Eller selskap hvor fosterets kjønn blir avslørt («gender reveal»).
Trenden er godt hjulpet av sosiale medier, og i Adresseavisen denne uka bekrefter selgere av pynt og rekvisita til «baby showers» at tradisjonen har fått feste i Trøndelag.
Merkedager og sosiale sammenkomster er hyggelig og vi trenger dem. Det er også bra at trøndere kan etablere egen business som møter etterspørselen. Likevel tror jeg mange kjenner på at det koster.
Foreldre med flere barn vet at det nærmest er en barnebursdag annenhver uke (i tillegg til egne bursdager selvsagt). I tillegg kommer jul og Halloween. Når ungene er små, er det kanskje naturlig å feire farsdag og morsdag med en liten oppmerksomhet. Hvis vi i tillegg skal plusse på alle «dusjene» i forbindelse med svangerskap, så blir utgiftsposten ganske stor.
Det kan selvsagt argumenteres for at det er mulig å stå imot kjøpepresset. Men ingen lever under en stein. Forbrukersamfunnet og sosiale medier skaper nye anledninger, som i sin tur skaper forventninger. Det er vanskelig å sette foten ned. Du begynner ikke å dosere om at økende forbruk og økonomisk vekst bidrar til klimaendringer når noen forventer en gave. Et gjenbrukt klesplagg eller et hyggelig kort kan tolkes som gjerrighet – og ikke klokskap. Enda verre er det å innrømme at du egentlig ikke har råd.
Midtnorsk debatt: Å klage på en «sjuk medieverden» på grunn av to uvante fjes, er syltynt
For selv om middelklassen er stor i Norge og vi stadig vekk blir påminnet at nordmenn er rikinger, har vi også rekordhøy gjeld. Vi er på europatoppen. Det skyldes at en høy andel heldigvis eier egen bolig sammenlignet folk i andre land. I tillegg har veksten i forbrukslån vokst de siste årene. Ved å handle på kreditt, er det mulig å si ja til flott interiør og topp skiutstyr.
Det fører til at flere ser at månedslønna ikke strekker til og nå popper sparebloggene opp som paddehatter. Forbrukerøkonomer og private «gjerrigknarker» deler sine beste råd for hvordan en privathusholdning kan knipe inn. For i 2021 er det et hav småutgifter hver måned i tillegg til de faste. Pengene renner ut til bredbånd, mobil, ymse strømmetjenester, (Spotify, Netflix etc), trening, kafé, morsomme helgeaktiviteter – og alskens merkedager og bursdager.
Livet skal altså være som på film, men det merkes på lommeboka. Vi hadde nok vært like fornøyde om vi brukte mindre penger på dill og dall. Søndag viser primstaven at det er fastelavn, morsdag og valentinsdag. I anledning de to sistnevnte, er mulig å gi det som nok har størst effekt – nemlig et hyggelig og velskrevet kort. Men helst ikke et gjenbrukt kort da.
Midtnorsk debatt: Jeg var optimist. Helt til bilen gikk i krisemodus opp Storlerbakken