Nok en 8. mars er passert, og jeg vil benytte min spalteplass denne gangen til å takke. Takke de som gidder å kjempe, gidder å rope høyt, gidder å overdøve de som sier «likestillingen har jo kommet veldig langt i Norge da». For er det en mal, at fordi vi har kommet lenger enn for eksempel mitt fødeland Iran, så skal vi sette oss rolig tilbake? Fordi vi ikke steiner kvinner når mannen er utro, eller forgifter jenter på skoler for å hindre dem i å få utdanning, så skal vi si oss fornøyd?
Jeg vil takke de som orker å gå i tog. De som lager paroler, tar til gatene og hytter med neven, for der skal jeg innrømme at jeg er for vims og ustrukturert. To år på rad har jeg rotet med datoer og hatt min egen kvinnedag to dager for sent. Kvinnekamp hadde rett og slett ikke kommet seg av flekken hvis jeg var sjef i gruppa. For det er en jobb å kjempe kvinnekamp, og jeg er rett og slett for vimsete.
Hva forbinder du med ordet «feminist»?
Så hva kan vi vimsene bidra med, vi som ikke klarer å huske hvilken dag 8. mars er. Vi som synes det er litt masete å finne frem et laken og to pinner som er lange nok til at det blir en skikkelig fane å gå under? Jeg blir litt bekymret. Hvis vi er flere vimser enn elevrådsledere i landet så er kvinnekampen i faresonen. Så min oppfordring er, alle dere elevrådsledere, ikke bare må dere kjempe en knallhard kvinnekamp, dere må også huke tak i vimsen i gruppa. Dere må dra henne med dere etter nakkeskinnet mens hun fortvilet sier «beklager jeg var sikker på at 8. mars var i neste uke. Jeg hadde jo skrevet det ned også. Faderen da, jeg har skrevet TOG på feil dato». Så hva kan vimsen bidra med?
Jo, vi kan drive nærkamp. Den nærkampen som ikke krever en fast dag. Vimsen kan jobbe i felt og heve stemmen om hun møter urett.
Da jeg var på Værnes her forleden dag hadde jeg en nær-kvinnekamp. En liten kamp vil kanskje noen påstå, men det sier vel mer om stoda enn selve kampen. For samtlige kiosker hadde kun blå tampong i sortimentet. Jeg spurte kvinnen bak disken om hun syntes dette var innafor, om hun mente dette var bra nok? Ja, vi har jo tamponger svarte hun. Vel sa jeg, jeg må ha grønn tampong, og det er ikke fordi jeg har så stor tiss, men fordi jeg har så kraftige blødninger. Det så jeg på henne at var mer informasjon enn hun følte hun trengte.
Men da synes tydeligvis verden at når jeg er så dum og blør så mye, så får jeg bare blø gjennom, for her har vi kun blå tampong! Det samme skjedde på Kiel-ferga, der hadde de kun truseinnlegg. På en to dagers båttur skal man da altså bygge et tårn av truseinnlegg i trusa!? At jeg kunne pakket med meg bind og tamponger sier du, JEG ER VIMS, jeg hadde skrevet MENS på feil dato i kalenderen! Når det er sagt så er det en selvfølge at alt av sanitetsprodukter skal finnes på en flyplass og på en turistbåt. Gul, rosa, blå og GRØNN tampong. Truseinnlegg, bind, med og uten vinger og nattbind selvfølgelig, for oss som blør absurde mengder ut av tissene våre. Det er masete nok å ha menstruasjon en gang i måneden, vi skal ikke trenge å bli møtt med en enslig arrogant blå tampong for å huske på at mensen er ganske herkete. Dette er nærkampene som må kjempes i en hverdag, og her kjære med-vims, kan du bidra!
– Sexleketøy for menn er mer naturtro enn dukker laget for trening av helsepersonell
Det er ikke det at jeg ikke er engasjert. Jeg ønsker forandring. Jeg ønsker mere fokus på kvinnehelse. Jeg ønsker at abortloven ikke skal tukles med eller at fødetilbudene skal innskrenkes. At ABC-klinikken måtte pakke sammen, er helt forkastelig. Selv valgte jeg å føde på Ullevål sykehus med epidural og lystgass. Men at tilbudet til fødende kvinner skal innskrenkes, det er hjerterått. Det å føde er noe av det farligste et menneske gjør. La oss bare være rause og si at «vet du, da skal du få slippe å kjøre ti mil med rier, sånn at du kan føde trygt. Du skal få slippe å føde i en ambulanse eller en taxi på vei til nærmeste fødetilbud».
En annen nærkamp som må tas, er at alle mødre med sønner der ute må lære sønnene sine opp i likestillingenes navn. Fortell dem at de bor i et velfungerende land som ennå ikke har lik lønn for likt arbeid. Vis dem at det er viktig å ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Og om du har født en vims, lær han og gå i nærkamp!
Så, takk til alle som gikk i tog og som år etter år står på barrikadene og vet at vi er på langt nær i mål. En ydmyk takk fra en engasjert vims som lover å jobbe i felt, til den dagen hun dør, og gravlegges i en grønn tampongeske.
Les flere tekster av Lisa Tønne her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Livsfarlig forakt for kvinners liv og helse
Pornoens ødeleggelse
Ta plass og finn din indre Lise Klaveness
Hvorfor trenger vi flere kvinner i teknologiverdenen?
Her er de viktigste parolene gjennom 50 år