Adresseavisen Lederartikkel

Vi må passe oss så vi ikke mister tare, torsk, krabbe, laks og kråkeboller langs kysten.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening.

I den aktuelle katastrofeserien «The Swarm» med en marinbiolog fra NTNU som hovedperson, blir det sagt at vi har mindre kunnskap om verdenshavene enn om verdensrommet. Sånn sett er det bra at Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra Miljødirektoratet har analysert tilstanden langs norskekysten. Rapporten vurderer klimaendringenes betydning for utvalgte arter langs kysten. Den viser at det blir enda viktigere å forvalte kyst og havområder slik at negative effekter av klimaendringer kan begrenses.

De fem utvalgte artene rapporten ser på er kysttorsk, kongekrabbe, atlantisk laks, stortare og kråkebolle. Det er lenge siden det ble slått alarm om kysttorsken i Oslofjorden. Rapporten spår at den og de andre artene vil flytte på seg ved å trekke nordover etter som temperaturen øker i vannet. Rapporten påpeker det finstilte samspillet mellom artene langs kysten og temperaturen i vannet. Utbredelsen av stortare og kråkeboller henger for eksempel nøye sammen.

Ulike scenarioer for utviklingen av temperaturen i havet bør gi mer debatt om forvaltningen av kystområdene. Rapporten anbefaler en mer helhetlig tilnærming til kystsonen og havområdene og viser til usikkerhet om effekt av oppdrettsnæring og annen virksomhet for kystøkosystemene.

Vi støtter anbefalingen om en mer helhetlig forvaltning. Det bør vurderes om dagens praksis er bærekraftig. Adresseavisen skrev nylig om bekymringer fra yrkesfiskere om manglende kontroll med smugling av villfisk. Stikkprøver har avslørt at det smugles tonnevis med fisk fra turistfiske i Midt-Norge. Kvoten for hvor mye fiskefilet turister kan ha med seg ut av landet, er på hele 18 kilo. Det spørs om ikke grensen bør senkes og kontrollen økes.

I tv-serien «The Swarm» må mennesker langs kysten betale dyrt for kynisk rovdrift på ressursene og livet i havet. Rapporten «Klimapåvirkning på viktige kystvannsarter» tegner heldigvis et mindre alarmistisk, men like fullt alvorlig bilde av situasjonen. De verste scenarioene er for områder lenger sør i landet, men et av de viktigste begrepene for hele Kyst-Norge å merke seg i rapporten er «helhetlig forvaltning».