Tone Anette Salberg Dedikert og engasjert lærer i småskolen
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Mange skoler i Trondheim kommune må spare penger fordi de går i minus. Politikerne i Trondheim kaller dette overforbruk, så nå må vi spare inn det vi har brukt for mye.

Jeg har tenkt mye på denne beskjeden fra skoleledelsen i kommunen, og spørsmålet jeg sitter igjen med er: Hva er overforbruk i skolen? Overforbruk defineres som «urimelig høyt forbruk». Jeg jobber selv ved en middels stor barneskole i Trondheim kommune. Vi har fått samme beskjed, men jeg greier ikke å forstå hvor overforbruket ligger. Er det overforbruk når vi setter inn ekstra tiltak for at barna skal være trygge? Er det overforbruk når vi kjøper oppdaterte læreverk og bøker? Er det overforbruk når vi kjøper nye bøker til skolebiblioteket? Er det overforbruk når det settes inn vikar hvis lærere eller barne- og ungdomsarbeidere blir syke? Er det overforbruk når vi kjøper tegneark og blyanter? Er det overforbruk når vi reparerer en smartboard eller en tavle? Er det overforbruk når vi kjøper inn malesaker? Er det overforbruk når vi kjøper materialer til de praktisk-estetiske fagene? Er det overforbruk når noen krever overtidsbetaling fordi de måtte jobbe ekstra?

Er det virkelig overforbruk å ta vare på barna våre?

I Trondheim er vi så heldige at vi har en besøksgård, Voll gård, tilgjengelig for alle skoler og barnehager i kommunen. De tilbyr et kjempebra opplegg for elevene, og de tilpasser sitt undervisningsopplegg til trinnet som kommer. Den er i hvert fall tilgjengelig i teorien. Jeg skulle bestille et besøk for 1. trinn ved min arbeidsplass i år. Voll gård ønsket oss velkommen og fant ledig tid for å ta imot oss. Neste steg ble å bestille buss. Problemet er bare at dette er veldig dyrt, så dyrt at vårt 1. trinn dessverre ikke får besøke Voll gård i år. Det finnes ikke nok penger til å bestille busstransport til 1. trinn. Og ja da, vi vet at AtB tilbyr gratis busstransport, men det er rett og slett ikke mulig å få med alle og samtidig ta vare på sikkerheten til alle elevene på en slik busstur denne gangen.

I år avlyses skidagen også. Vi har i mange år tatt med 1.–4. trinn til skileiken i Bymarka, mens 5.–7. trinn har fått mulighet til å dra til Vassfjellet. Jeg har opplevd å ha med elever som aldri har gått på ski før, men som lærer det denne dagen. I skileiken får de låne ski som passer, og det er meget godt tilrettelagt. Alle opplever mestring på sitt nivå, det er oversiktlig og trygt for alle. Dette avlyses i år, og skidagen skal gjennomføres uten å bruke en eneste krone.

Dette overforbruket jeg har vært med på det siste året, det må noen forklare meg. Jeg kan ikke se at det sløses med ressurser rundt barna våre, heller tvert om. Det settes ikke alltid inn vikar selv om noen er syke, vi sparer pengene. Vi søker på Finn.no etter både møbler og leker som gis bort eller selges billig, som vi kan bruke i klasserommene sammen med elevene. Tegneark deles ut ytterst sjeldent, elevene får kopiark å tegne på. Vi tenker oss om før vi kopierer med farge. Spesialundervisning utgår, læreren må bidra på trinn der det er fravær. Vi reparerer også møbler og utstyr, dersom vi får det til, for å spare penger.

Trondheim kommune, hvor ligger overforbruket jeg er med på i min arbeidshverdag? Jeg er villig til å bidra til å redusere og eventuelt fjerne overforbruket, men for å få til det må jeg vite hvor det ligger. Jeg er derimot ikke villig til å fjerne ressurser i hverdagen som er nødvendige for å kunne oppfylle opplæringsloven, eller som er nødvendig for at elevene skal nå målene i LK20.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!

Adresseavisen og NTNU inviterer til Ungdommens klimatoppmøte Trøndelag 2024! Les mer her!