LØKKEN VERK: Døgnet rundt pumpes forurenset vann ut i Fagerlivatnet fra gruvene på Løkken Verk. Forurensningen har blusset opp, og nå jaktes det på kriseløsninger. Kalking kan være svaret.
Publisert: 10.11.2005 kl. 07:16
Endret: 10.11.2005 kl. 07:16
En merkelig farkost krysser frem og tilbake på Fagerlivatnet. Fra to rør montert bak på farkosten sprøytes en hvit masse ut over vannflaten. Det er kalk. I løpet av to dager skal 170 tonn spres på vannet.
Stranda er brungul der gruvevannet pumpes ut i Fagerlivatnet. Den boblende miksturen som kommer fra gruvene inneholder kobber, jern og andre tungmetaller. Fra land følger senioringeniør Steinar Nilssen i Bergvesenet med mens farkosten tømmer lasten sin. I flere måneder er det gjort forsøk med kalking av forurenset gruvevann i laboratoriet. Nå prøves metoden ut i full skala for første gang.
Ikke varig
- Hensikten er ikke å «rense» Fagerlivatnet. De fleste har nok akseptert at vannet skal brukes til avsetning av tungmetaller. Men ved å kalke hindrer vi at tungmetaller fra gruvevannet fortsetter videre nedover vassdraget. I stedet synker de til bunns sammen med kalken. Vi vet at metoden virker, men vi vet ennå ikke hvor effektiv den er og hvor lenge kalkingen virker, sier Nilssen.
Like nedenfor Fagerlivatnet ligger Bjørnlivatnet og det idylliske boligområdet Bjørnli Haveby, bygd opp av gruveselskapet tidlig på 1900 tallet. Ved Svorkmo ender avrenninga fra Løkken Verk i Orkla, en av landets beste lakseelver.
- Kalking kan aldri bli noen annet enn en midlertidig løsning for å hindre forurensning i akutte situasjoner. Vi er nødt til å ha tiltak i beredskap i påvente av en langsiktig handlingsplan, sier Nilssen.
Kraftig medisin
Båten som sprer kalken er spesialkonstruert, og brukes ved kalking av vassdrag. I Fagerlivatnet benyttes en mye kraftigere «medisin» enn i sure vassdrag sørpå, sier avdelingsleder Eirik Rismyhr i Franzefoss Kalk AS.
- Teknologien er den samme som vi bruker ved kalking av fiskevann. Men her bruker vi en ti ganger sterkere dose. Råstoffet er i utgangspunktet det samme, men er videreforedlet til brent kalk med kraftigere virkning. I Fagerlivatnet er det ekstremt surt vann, sier Rismyhr.
Gruvedriften ble nedlagt i 1987, og staten har overtatt ansvaret for gruvene. Tiltaksplanen ble satt i verk i 1992. Forurenset sigevann fra bergveltene på Løkken Verk blir pumpet inn i den gamle delen av gruva. Der renses vannet gjennom en naturlig prosess før det pumpes ut igjen fra Wallenberg gruve.
Lenge fungerte systemet godt, men i 2002 kom de første faresignalene om at noe var galt. Vannet som pumpes ut fra Wallenberg gruve til Fagerlivatnet er blitt stadig mer forurenset. Særlig er man redd utslipp av kobber, som er svært giftig for laksen selv i små konsentrasjoner.
Orkla utgangspunkt
- Utgangspunktet har hele tiden vært at Orkla ikke skal bli forurenset igjen. Lokalt er det imidlertid et ønske om at Bjørnlivatnet skal føres tilbake til sin naturlige tilstand. Det tror jeg blir vanskelig så lenge vannet er forbundet med Fagerlivatnet. Men det vi gjør nå vil selvsagt være gunstig for Bjørnlivatnet, sier Nilssen.
Statens Forurensningstilsyn (SFT) er bekymret over situasjonen. Gruvas eier, Nærings- og handelsdepartementet, vil snart få pålegg om å utarbeide en grundig konsekvensutredning, og å foreslå nye tiltak. Ikke minst på grunn av risikoen for at Orkla skal bli forurenset haster det med å gjøre noe, mener SFT. Etter at forurensningen begynte å øke, er inntaket av vann til gruva flyttet. Det er for tidlig å si om det har ført til bedre renseeffekt.
Fagerlivatnet skal kalkes. 170 tonn skal ut på to dager. Tårn anno 1916. Fra Wallenberg gruve pumpes vannet ut i Fagerlivatnet etter at det har vært gjennom en naturlig renseprosess inne i gruvegangene. Den tar flere år.Skipper på skuta. Thore Tvetene fører den spesialkonstruerte kalkbåten, den eneste av sitt slag i Norge.