Grøftekantmat er gratis, sunt og godt – og kan forvandles til de mest eksklusive retter.
Skvallerkålpesto, løvetannpizza og brenneslesuppe. Mulighetene er like mange som de er uvante for den som vil bruke naturen som spiskammer. Våren er høysesong for «grøftekantmat».
Byens gull
Derfor møtte også et hundretall personer opp da Trondheim sopp- og nyttevekstforening denne uka arrangerte jakt etter spiselige, ville planter i byen.
Kantarellene er skogens gull og fjellet har multene. For biolog Hilde Edvardsen er det brennesla som er gullet. Hun leder ekskursjonen og snakker seg varm om den, for mange, forhatte brennesla:
– Dette er sikringskost, brennesla er proppfull av jern, vitaminer og mineraler, forteller hun til den lydhøre forsamlingen. Og det stopper ikke der, brennesle inneholder nesten like mye antioksidanter som blåbær. Bruk den i suppe eller frys den ned. De ivrige turdeltakerne fyller kurver og poser med skvallerkål, karvekål og brennesle som var det kostelige skatter. Litt av et syn for den gjengse hageeier. For de fleste er dette forhatt ugress de ikke kunne drømme om å servere til middag.
Les også: Grønn bølge i byen
Tilbake til naturen
Stadig flere får øynene opp for at også ugresset har verdi. Interessen har aldri vært større, ikke minst om høsten når skogen er full av sopp og bær.
Trendforskerne snakker om en tilbake til naturen-trend. Etter mange år med skyhøyt forbruk og industriproduksjon, er mange opptatt av måtehold og det naturlige. Sunn mat, raw-food og supermat er i vinden, mange er skeptisk til industriell matproduksjon og tilsetningsstoffer.
Flere søker tilbake til røttene, og vil finne ut hvor maten kommer fra. Dette er glemt kunnskap for moderne mennesker som er vant til å finne det de vil spise i butikken. Interessen for kolonihager, urban matproduksjon og andelslandbruk er en del av den samme trenden.
Kunnskap i glemmeboka
For kursleder Tijana Gajic er det viktig at gammel kunnskap ikke går i glemmeboka.
– For oss er det blitt en selvfølge at vi alltid har mat. Jeg synes det er viktig å lære mine barn å finne spiselige vekster og skille dem fra de uspiselige, forteller hun. Det holder ikke bare å vite at det er de riktige plantene du plukker, du må også vite på hvilket tidspunkt de er egnet for bruk på kjøkkenet. Det er som regel de nye skuddene om våren som er best.
Mye av kunnskapen om spiselige planter fikk oppsving her i Norge i krigsårene 1940-45. Tilbudet av mat var meget redusert i forhold til hva vi har i dag. Mye av denne kunnskapen kan med fordel friskes opp igjen. Kanskje er det også håp?
Påfallende mange unge møtte opp for å lære mer om spiselige planter.
Les også: Derfor bør Listhaug lytte til bonden
Gourmetmat
Gourmetkokkene har skjønt det lenge. Tilgangen på gratis mat er stor, og restauranteierne vet å utnytte den. På restauranten «To rom og kjøkken» satses det på kortreiste råvarer som granskudd, gaukesyre, tinnved, musører og ramsløk. På restauranten Credo starter kokkene ofte dagen med å lete byen rundt etter gratis råvarer. Både geitrams, nesle og bjørkeskudd havner i den prisbelønte maten på Credo. Ikke fordi det er gratis, men fordi det er godt.
Tre ugressplanter du trygt kan spise:
Brennesle: Rik på vitaminer, mineraler og jern. Unge skudd og blader kan brukes i supper, gratenger og stuinger. Tørkede blader brukes som te.
Skvallerkål: Spesielt C-vitaminrik. Unge skudd brukes som spinat. De passer godt i salat, men kan også brukes i pai og supper.
Løvetann: Bladene er ikke ulik ruccola i bruk. Blomsterknoppene kan stekes og brukes i eksempelvis omelett. Røttene kan vaskes, kokes og spises som gulrot.
Oppskrift på skvallerkålpesto
100 gram skvallerkål
50 gram pistasjnøtter eller pinjekjerner
to fedd hvitløk
100 gram revet parmesan
2 desiliter olivenolje
salt og pepper.
Bruk stavmikser, morter eller kjøkkenmaskin. Pesto kan også lages av brennesleblader, men de må forvelles og tørkes.