– Men ikke minst mitt forhold til den seiersvante gjengen som lærte meg hvordan summen av laget ble større enn 11.
Stig Inge Bjørnebye har kommet tilbake. I jobben som sportslig leder i Rosenborg, forvalter han ikke bare klubbens økonomiske og sportslige ressurser, han har også ansvaret for fremtiden.
Kåre Ingebrigtsen er trener, Hoftun er assistenttrener, Bratseth er styremedlem og Eggen overkikador. Hvordan blir det å komme tilbake til den gamle gjengen?
– Jeg frykter ikke kompetanse. Tvert imot. Vi har historie og lojalitet, samtidig har vi krav til utvikling og til hverandre. Kåre og jeg var på samme lag i RBK, vi spilte på landslaget og vi startet Englands-oppholdene våre samtidig. Jeg har skiftet bleier på ungene hans! Opplevelsene jeg har hatt med disse setter spor.
Blir det noe fornying av dette?
– Man må ta dette i rekkefølge. Først kartlegge hva man har, så forsterke, forbedre og fornye.
Ledetråden i Rosenborg har med Kåre Ingebrigtsen vært å komme tilbake til røttene. Vil du dit?
– Hvis du ikke har respekt for historien i RBK, trår du feil fra start. Du skal ikke klusse med røttene og det historiske fundamentet. Men vi skal ikke tilbake til steinalderen eller til 70-tallet. De systemene og metodene er utdaterte. De beste klubbene i verden er dødslojale mot røttene, men samtidig pioneerer i forhold til utvikling.
Fansen vil ha gull. I serie og cup. Og de lurer på hvordan du skal få laget til Champions League igjen. Du er et konkurransemenneske. Hvordan skal du bidra til suksess for RBK?
– Jeg unngår programerklæringer på dag en. Det har med respekt for de som allerede har jobbet, og skal fortsette å jobbe, med strategi og utvikling. Dessuten er det tomme ord. Vi skal definere målene ved å involvere spillere, støtteapparat, ledelse, Kjernen og Trøndelag. Når vi vet hvor vi vil, blir målene tydelige.
- Jeg vil ha sterk internjustis i en ambisiøs klubb, hvor alle vet hva som kreves i hver rolle av hardt arbeid, stolthet og lojalitet
Du har sagt at det løser ikke et problem å dra til Afrika for å hente spillere. Hva er nødvendig for å rekruttere og hente inn nye RBK-spillere?
– Ofte har fotballen fokus eksternt. Jeg vil gjøre maksimalt ut av de vi har, kvalitetssikre våre egne spillere og systemer. Vi skal alltid kartlegge aktuelle markeder, også Afrika. Når vi trenger å hente krefter, utelukker jeg ikke at vi kan dra ut. Men kanskje skal man bare til Verdal. Dette er et langsiktig løp.
Hva syns du om at av Rosenborg henter 14-åringer til klubben?
– 15-åringer skal spille landskamper for Norge. Generelt er ikke det kontroversielt, men i noen tilfeller kan det være helt feil. Hvert tilfelle er unikt.
Du kommer fra Norges fotballforbund, som utviklingsansvarlig for barne- og ungdomsfotballen. Bredden var viktigst. Nå begynner du helt i andre enden, kanskje det spisseste laget i norsk toppfotball. Hvordan harmoner det?
– Jeg skal gjøre akkurat det samme som jeg alltid har gjort. Jeg bytter ikke hatt fordi om jeg bytter jobb. Det er et avhengighetsforhold mellom topp og bredde, det ene skaper det andre. Å være toppklubb er ingen synd. RBK må være rollemodell, synlig og tett på kretsen. Breddefotballen er den arenaen som tilbyr barn desidert mest aktivitet. En av utfordringene for talentutviklinga er å heve kompetansen hos frivillige foreldretrenere og klubbene. Det jobbes med å styrke kunnskapen om pedagogikk og ledelse.
I boka «Løsrivelse» skrev du at du slet du med angst og selvforakt på Anfield. Har du prestasjonsangst for Lerkendal?
– Nei! Nei, nei, jeg har ikke prestasjonsangst for matta på Lerkendal. Og jeg hadde heller ikke det i England. I 2009 ga jeg ut en bok om psykisk styrke. Det gikk jo helt fint. Jeg ville vise at det ikke er forskjell på å være idrettsstjerne og «vanlig menneske».
Livet som sportslig leder i denne klubben kan være tøft. Kjernens utskjelling av Erik Hoftun over sju sesonger som ferskt eksempel. Noen har kalt det mobbing, eller på grensen. Hvordan reagerer du når det første banneret med «Bjørne bye bye» rulles ut på tribunen?
– He he! Fotball handler om følelser. Jeg husker en feilpasning på Anfield...da snakker vi utskjelling! Men så husker jeg også applausen og jubelen da jeg scora. Elleve sesonger i Premier League er tung ballast. Dette er med all respekt noe annet. Jeg har tro på klubben, på Kjernen og på fremtiden.
