H, Frp og V mener Rita Ottervik og hennes støttespillere står ansvarlig for systemsvikt som rammer enkeltpersoner.
– Listen forteller oss at det foreligger en systemsvikt. Vi har tatt opp dette gjentatte ganger. Det er også påpekt i flere eksterne og interne rapporter, sier Høyres kommunalråd Yngve Brox. Han får følge av kommunalrådene Jon Gunnes (V) og Elin Marie Andreassen (Frp).
De tre gruppelederne fra opposisjonspartiene hevder det blir feil å klandre administrasjonen for de situasjonene som har oppstått.
Listen de tre partiene har laget inneholder 14 punkter. Fra desember 2009 til november 2014 peker partiene på en rekke brudd og mangler innenfor eldreomsorgen.
Flere av punktene er omtalt i Adresseavisen og i andre medier og flere av forholdene er avdekket gjennom interne granskninger i kommunens eget kontrollapparat.
Politisk ansvar
– Ansvaret ligger hos det politiske flertallet. Hadde vi hatt parlamentarisme i Trondheim, kunne trolig hver enkelt av hendelsene gitt grunn til mistillit mot ansvarlig helsebyråd, sier Gunnes.
De tre opposisjonspolitikerne mener det er grunnleggende rutiner som har sviktet over lang tid og at dette skyldes mangel på tilstrekkelig personale og rett kompetanse.
– Vi mener flertallet prioriterer feil. Hovedfokus må være på økt grunnbemanning. Vedtaket om å tilby ansatte større stillingsandeler har gitt oss flere på jobb, men i hovedsak innenfor vanlig kontortid. Det er kveldene, nettene og helgene som er problemet. Det virker ikke som dette blir tatt på alvor, sier Brox.
De tre beskylder det sittende regimet med ordfører Rita Ottervik i spissen, for å ta æren når noe er bra, som at det i Trondheim er bygget flere sykehjemsplasser enn i noen annen norsk by de siste årene.
Premissene
– Men de må også ta ansvar når noe går galt. De legger rammene og premissene. Det må bli slutt på at kritikken rettes mot rådmannen og folk nedover i systemet, sier Andreassen. Hun peker på at rådmannen i sine årlige budsjettfremlegg viser til utfordringene på helse- og velferdssektoren og at det er stor mangel på kvalifisert personell.
– Rådmannen skriver klart og tydelig at grunnbemanningen er for dårlig. Heltid/deltidsprosjektet ser ut til å ha nådd taket hva angår sykepleierne. De som fortsatt arbeider deltid, gjør dette fordi de ønsker det. Dette er opplysninger vi har fått i administrasjonsutvalget fra tillitsvalgte i sykepleierforbundet, sier Gunnes.
Han sier at 85 prosent av de ansatte i helse og velferd som jobber deltid, ønsker å fortsette med det.
Pisk og gulrot
Gruppelederne for de tre opposisjonspartiene mener det må både pisk og gulrot til for å tette hullene. De mener de ansatte burde tilbys å arbeide på ubekvemme tider, og gis en skikkelig kompensasjon for det. Men de frykter dette blir vanskelig på grunn av manglende vilje hos skeptiske arbeidstakerorganisasjoner.
– Der er man redde for nytenking. Nye turnuser kan prøves ut. Det får de til andre steder. Tidligere statsminister Jens Stoltenberg oppfordret nettopp til nytenking. Vi opplever at det er liten vilje til å se på ressurstilgangen til helse og velferd, sier de tre som tror trepartsamarbeidet og tette bånd mellom Arbeiderpartiet og LO kan være en av forklaringene, sier de.
Høyt sykefravær
– Hvis ansatte får velge den turnus som passer best, kan det gi fornøyde medarbeidere og kanskje også bidra til å redusere sykefraværet. IA-avtalen har gitt opptil 20 prosent reduksjon i sykefraværet i andre kommuner. Ikke i Trondheim.
Slik skal pengene brukes i 2015
Det samlede sykefraværet i Trondheim kommune har siden 1999 variert mellom 9,5 og 10,7 prosent. I 1995 var det på 6,2 prosent.
– Det blir gjerne vist til at fraværet skyldes at ansatte har lav kompetanse og lite utdanning. En industribedrift i Trondheim har et sykefravær på tre prosent. Lærere og sykepleiere har høy utdanning, men høyt sykefravær likevel. Bedre grunnbemanning vil redusere kostnadene til innleie av vikarer, sier de tre.
Høyere timelønn
Elin Rognes Solbu, kommunaldirektør for organisasjon, sier det er innført et system, kalt «helgetrappa», der ansatte får høyere timelønn når det inngås avtale om å jobbe flere helger per år. På generell basis sier Solbu at hvis ansatte jobber flere helger, vil det bety en god del for å få dekket vikarbehovet. Det vil også føre til at brukerne får færre ukjente å forholde seg til. Det er også inngått avtale med de tillitsvalgte om at fast ansatte kan pålegges å jobbe ei ekstra helg i sommerferien.