Løfter om samarbeid holder ikke, nå skal det slås sammen.
Kunnskapsministeren har utfordret alle universiteter og høyskoler til å lage alternativer for samarbeid og sammenslåinger. I Molde i morgen møter Torbjørn Røe Isaksen ledelsen for NTNU og alle høyskolene i trøndelagsfylkene, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.
I NTNU-ledelsen er det mest stemning for å knytte til seg teknologiske spissmiljøer ved høyskolene rundt om i landet. Høgskolen i Sør-Trøndelag vil helst smelte sammen med NTNU, mens Høgskolen i Nord-Trøndelag ønsker seg inn i et midtnorsk universitet med Hist og NTNU.
Skumme teknofløten
– Som Norges nest største universitetet er vi rigget til å klare oss godt alene. Samtidig gir prosessen oss mulighet til å se om vi kan optimalisere oss, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim.
– NTNU ønsker å styrke sitt nasjonale og internasjonale mandat. Derfor vil vi ikke gå inn for å lage et Universitetet i Midt-Norge. Det mest aktuelle er å styrke den nasjonale rollen innenfor teknologi. Mange høyskoler har henvendt seg til oss om det. En del av disse har spissmiljøer som er minst like gode som våre, men savner bredden vår. Med et tettere samarbeid, eller organisatoriske grep, kan vi stå bedre rustet til å konkurrere om EU-midler. Samtidig tror jeg et tettere samarbeid mellom de parallelle fagmiljøene ved NTNU og de regionale høyskolene er en fordel for samfunnet. For eksempel innen helse, økonomi, lærer og teknologi, sier Bovim.
Hist vil til NTNU
Fusjon med NTNU står øverst på ønskelisten til Hist-rektor Helge Klungland.
– Sett utenfra ligger NTNU og Hist i samme by, og i samme område. Institusjonene har utdanninger som dekker de samme sektorene; helse og sosial, økonomi, lærer, it og teknologi. I et samfunnsperspektiv er det ikke vanskelig å se at en fusjon ville vært ønskelig. Det ville forbedret kvaliteten og det totale tilbudet til studentene, sier Klungland.
– Hist er dyktige på utdanning. En fusjon med NTNU vil særlig være et løft for forskningen for vår del, mener rektoren.
– Vil ikke en fusjon med Hist senke NTNUs nasjonale status?
– Nei. Et samlet universitet i Trondheim skal ha en nasjonal profil. Statusen er avhengig av studenttiltrømningen, og den er god både ved NTNU og Hist
Trøndersk universitet
I tillegg til dagens ordning har Høgskolen i Nord-Trøndelag skissert to løsninger. Å bli del av et stort midtnorsk universitet, med Hist og NTNU, eller å søke tilknytning til en nordnorsk universitetsmodell, med Universitetet i Nordland, eventuelt begge de nordnorske universitetene.
– Signalene fra NTNU er at et regionalt universitet ikke er så aktuelt, sier rektor Steinar Nebb ved Hint.
– NTNU sikter nasjonalt og internasjonalt, mens vi retter oss mot kommunene og næringslivet i vårt fylke. På den annen side kan man se det slik at vi kan utfylle hverandre. Hint og NTNU jobber på ulike måter, så får vi se hvilken løsning som får politisk tilslutning.
Nebb tror at det fortsatt vil være mange selvstendige høyskoler i Norge. Noen få sterke universiteter kan gå på bekostning av distriktene og regional tenkning, mener Hint-rektoren.
Trend å samle
– Å konsentrere høyere utdanning for å heve kvaliteten, er en trend, sier Agnete Vabø, forsker på høyere utdanning, ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).
Vabø mener Isaksens målsetting fort kan komme på kollisjonskurs med andre viktige mål.
– Å satse på hardt på kvalitet, kan stå i motsetning til idealet om utdanning for alle. Konsentrasjon av institusjoner til sentrale strøk kan svekke muligheten til å bygge opp kompetanse velferd i distriktene. Vi ser tegn på at det kan gå mot et mer tydelig institusjonelt hierarki. Høy status er noe Trondheim lenge har hatt, med teknologiutdanningen som tiltrekker seg studenter fra hele landet, sier Vabø.
– Det største problemet er at høyskolene konkurrerer hverandre i hjel for å få tak i studenter. Hver rektor og hvert styre tenker mest på sine institusjoner, sier professor Steinar Stjernø, som ledet utvalget som i 2008 foreslo konsentrasjon av høyere utdanning.
– Fra 2015 går årskullene ned, og da blir situasjonen enda vanskeligere. Samtidig er master- og doktorgradsutdanningen veldig oppsplittet, med mange fagmiljø som har få studenter og faglige ansatte.
