Det har lenge eksistert rykter om at verden skal gå under fredag 21. desember, men mange av oss nok tror likevel at dette kommer til å bli en helt vanlig dag. Det er likevel noen som har andre forventninger til denne dagen, men da ikke nødvendigvis at vi alle kommer til å dø.
- Dommedag har sjelden handlet om hele jordas undergang. Det handler ofte om at det som er galt med verden skal gå under, og at det skal åpne seg forbedring for noen utvalgte. Alt tyder likevel på at 21. desember kommer til å bli en helt vanlig dag, og det er ingen indikasjoner på at det skal skje noe spesielt, sier religionshistoriker Asbjørn Dyrendal ved NTNU.
- Kometer og enorme ødeleggelser
Dyrendal sier at oppfatningen om at jorda skal gå under ikke primært ligger i spekulasjon i religiøse miljøer, men heller i en forlengelse av Hollywood.
- Hollywood ser en god historie, og gir anledning til å tematisere frykt, ønsker og verdier med katastrofefilmer. Noen journalister tror at folk tror på dette, og det er det for så vidt noen som gjør. Pressen skriver mye om kometer og enorme ødeleggelser, og fordi de overdriver virker det som at frykten for jordas undergang er representativt for de som er interessert i 21. desember, forklarer Dyrendal.
- Amerikansk motkultur på 70-tallet
Årsaken til noen av spekulasjonene rundt 21. desembers grunner i Maya-kalenderen, som folk flest ikke vet mye om.
- Mayakalenderen er ikke én kalender, men et system med flere sykliske kalendere. Den ene syklusen vi er inne i nå slutter 21. desember, men det er ingen indikasjoner på at mayafolket var spesielt opptatt av dagen eller trodde på noen dommedag. Forestillingen om at mayakulturen fremstiller dommedag kommer fra nyreligiøs amerikansk motkultur på 70-tallet, sier Dyrendal.
Han sier enkelt sagt at det alltid er en apokalypse foran oss.
- Jeg pleier å si at hvis jeg ikke finner en dommedag denne uka, er det sannsynligvis fordi jeg ikke har lett lenge nok. Vi er så mange mennesker på denne jorda, og det er nesten alltid noen som tror at ufoene skal lande, eller at Jesus eller en annen frelser kommer tilbake, sier Dyrendal.
- Ondskapen skal dømmes
Biskop i Nidaros, Tor Singsaas, sier at det i alle tider i kirkens historie har eksistert en forventning om at den siste dagen en gang skal komme.
- Bibelen forteller at tiden hvor verden består ikke er uendelig. Det finnes ulike refleksjoner på dommens dag. Reformatoren Luther sa at selv om han visste at verden skulle gå under i morgen, ville han plante et epletre i hagen i dag, sier Singsaas.
Preses Helga Haugland Byfuglien sier det hviler et dypt alvor og samtidig forventning over Herrens dag som den også kalles i Bibelen.
- Fra Kirkens side står oppfatningen fra enkelte hold om at jorden skal gå under en spesiell dag, i strid med Jesu egne ord om at ingen vet dagen og timen når verden skal gå under. Et viktig perspektiv ved tidens ende er at ondskapen skal dømmes. De mange som har lidd urett ville føle seg dypt krenket om ikke Herrens dag skulle komme, sier Haugland Byfuglien.
Solstorm og planeter på linje
Kineserne har brukt det samme kalendersystemet i flere tusen år. Det har ingen ende, og går i en storsyklus på 60 år. Årene er delt inn etter tolv kinesiske dyretegn med fem elementer. 2012 er vanndragens år, og 2013 blir vannslangens år.
Astrolog Henning Hai Lee Yang har sjekket den vestlige datoen 21.12.2012 i den kinesiske kalenderen, og sier at det ikke er noe spesielt som kolliderer med hverandre.
- Jeg er ganske sikker på at det blir en vanlig dag, og ser ikke for meg at det skjer noe dramatisk, bortsett fra hvis man lager en fest ut av det, sier Yang.
Han forteller at noen frykter jordens undergang grunnet solstormer eller at planetene i solsystemet vårt skal havne på linje.
- En solstorm har liten effekt på jorda, noen områder vil kanskje få litt problemer med telekommunikasjon. Det at planetene havner på linje har heller ikke noen effekt som kan føre til jordens undergang, sier Yang.