Syd var i 4 spar etter at vest hadde meldt hjerter. Hjerter ess kom i utspill fulgt av kløver ess som øst la damen på (lover D-kn). Vest spilte liten kløver til øst, så kom mer hjerter derfra som syd trumfet. Kontrakten var helt avhengig av ruterfinessen.
Spillefører tok for trumfesset, vest la treeren og øst åtteren. Så trumf dame, og da fargen satt 3-1 (vest hadde tre) ble det spilt en tredje runde trumf til nord fulgt av ruter dame. Den stod, og en andre runde ruter ble spilt til knekten som også stod. Men i det stikket la vest en hjerter, ruteren satt altså 4-1. Det var ikke flere inntak til nord slik at nok en ruterfinesse kunne tas, og øst måtte derfor i tidens fylde få for ruter konge – en bet. Slik så hele spillet ut:
Jeg ville vunnet med ruteren 3-2 , sa syd. Men dette var nok et rent bortspill. Spillefører overså et viktig kort – spar 7. Et kritisk punkt i spillet var da han trumfet hjerter fra øst i fjerde stikk. Da burde han stjålet med en høy trumf. Siden trumfåtteren falt i fargens første runde burde syd innsett at nord faktisk hadde to inntak.
I andre trumfrunde liten trumf (den vel bevarte toeren) til syveren, så liten ruter fra nord til knekten. Først nå den tredje trumfrunden til kongen og ruter dame fra nord. Dermed får han tatt de tre nødvendige ruterfinessene – utgang til notering.
Her kan du lese mer om bridge.