Torsdag skrev Adresseavisen at det skal være flere sympatisører av Islamsk stat (IS) i Trondheim.
Kilder avisen har vært i kontakt med mener det er alt fra seks til femten IS-tilhengere i byen, opplysninger PST også er kjent med.
Overrasket
Ameen Chilwan, styrelederen i Det muslimske samfunnet i Trondheim (MST) virket oppriktig overrasket da han fikk høre at det skal være aktive støttespillere av IS i Trondheim.
– Det visste jeg ikke. Jeg har ikke møtt noen som støtter IS i moskeen, og jeg møter mellom 300 til 400 personer her ukentlig. De kommer hit til moskeen for å be.
Chilwan mistenker heller ikke at noen troende ved moskeen har utviklet sympati for IS. Samtidig understreker han at de langt fra har oversikt over hele miljøet.
– Det bor rundt 10 000 muslimer i Trøndelag, og vi har rundt 1400 medlemmer i vår menighet. De kommer fra til sammen 34 ulike nasjoner, sier Chilwan, som selv er oppvokst i Tanzania.
Moskeen i Kjøpmannsgata er den største av fire moskeer i byen. Moskeen i Olav Tryggvasons gate er nest størst, med mange medlemmer fra Somalia samt flere andre nasjonaliteter, mens på Saupstad er det flest medlemmer fra Tyrkia, og på Heimdal fra Afghanistan.
Skape gode holdninger
På spørsmål om hva de i det største muslimske samfunnet i byen gjør for å forhindre at noen av deres medlemmer utvikler sympati for IS, svarer Chilwan at de har etikkseminarer for barn og unge opp til 15 år, på tre ulike språk én gang i uken.
– Det er viktig å skape gode holdninger hos barn, fordi de ofte har et åpent sinn. Men barna her i Trondheim påvirkes også sterkt av miljøet på skolen.
I Oslo har sentrale politikere som Abid Q. Raja åpent kritisert det muslimske samfunnet for å komme seint på banen i sin fordømmelse av IS´s ekstreme voldshandlinger. I Trondheim forstår ikke Chilwan helt hvorfor de skulle markert sin motstand tidligere.
– Hva skulle vi ha gjort? Spør han.
– Hva med å markere avstand gjennom fredagsbønnen?
– Vi bruker ikke fredagsbønnen til politikk, sier han.
Kun politi
Han mener det kun er politiet som har myndighet til å overvåke et miljø. I tillegg må politikerne ta ansvar.
– Politiet har anledning til å følge med på hvem som reiser til Syria og Irak. Det er de som har ansvar og ressurser til å finne disse personene, ikke vi, sier Chilwan.
– Men er ikke dagens situasjon i Midtøsten nå ekstrem, og krever ikke det at miljøet engasjerer seg? Spesielt på grunn av rekrutteringen av norsk ungdom til IS IS?
– Hvis du er irakisk muslim, har det ikke så mye å si hva de i din lokale moské måtte mene om IS. Da blir du først og fremst styrt av krefter i hjemlandet, mener Chilwan.
På spørsmål om de kunne vist sin motstand eksempelvis gjennom demonstrasjoner mot IS i Trondheim, svarer Chilwan at hver gang det er en demonstrasjon i byen som er relatert til det muslimske miljøet, oppfordrer de sine medlemmer til å delta.
– Vi kan også arrangere et seminar om emnet. Det er mulig vi gjør det. Problemet er at det ikke er obligatorisk for muslimer å delta på et slikt seminar, selv om det er i regi av menigheten.
Ekstremister
Ameen Chilwan tar selv sterkt avstand fra IS.
– IS handler ikke om islam, det handler om makt. De dreper uskyldige, og de påtvinger en religiøs ideologi på andre troende mennesker, og det er imot islam. Dette er ekstremister, og ekstreme bevegelser som ofte er både blodige og voldelige bruker å oppstå med cirka 30 års mellomrom. Dette har skjedd spesielt i Midtøsten.
Han kaller tilhengere av IS for «isister».
– Det betyr at de er tilhengere av en ideologi. Vi kan også kalle de som er aktive innen IS for terrorister eller ekstremister. Jeg vil ikke kalle dem for islamister, sier Chilwan.
Leder for PST i Sør-Trøndelag, Terje Lunde, viser til at Justisdepartementet har utarbeidet en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Her nevnes 30 konkrete tiltak, hvor PST har sine klare oppgaver, som de prioriterer nettopp for å forebygge denne utviklingen.
– Tiltakene skal gi ikke bare politiet, men alle gode krefter i samfunnet et verktøy til å bekjempe denne utviklingen. Skole, politiet, ulike frivillige organisasjoner og forskningsmiljøer er her viktige aktører. Politiet er viktige, men dette er en samfunnsoppgave, mener Lunde.
I handlingsplanen står det blant annet: «Det er viktig å forebygge at personer rekrutteres inn i ekstreme miljøer. Generelt forebyggende arbeid på tvers av sektorer og tidlig innsats er viktig i denne sammenheng. Samtidig er det behov for innsats overfor personer som allerede er i ekstreme miljøer, samt bidra til reintegrering, det vil si oppfølging av personer som ønsker seg ut».
Lunde trekker spesielt frem bekymringssamtale som et nyttig verktøy. Her kan politiet gjennom en samtaler forebygge ekstremisme så tidlig som mulig.
- Passiv holdning
Varaordfører Knut Fagerbakke (SV) mener moskeen har et spesielt ansvar for å veilede egen ungdom bort fra ekstremisme.
– Jeg synes moskeen her inntar en meget passiv holdning, sier han.
Fagerbakke mener muslimene har plikt til å veilede ungdommen aktivt, slik at de ikke lar seg rekruttere som kanonføde til Islamsk stat (IS), som han omtaler som et barbarisk system.
– De har også et ansvar for at hjemvendte IS-soldater ikke tar med seg sine ekstreme holdninger tilbake hit, sier han.
Må gå i dialog
Kommunalråd Yngve Brox (H) mener moskeen har et tydelig ansvar for aktivt å veilede sine medlemmer.
– De kan og bør ikke gjemme seg bak en holdning om at de ikke ønsker å blande religion og politikk. Målet må være at unge mennesker fra Trondheim ikke rekrutterer seg som soldater, uansett side, sier han.
Brox mener kommunen her står over vanskelige utfordringer som må løses i fellesskap mellom politi, moské og skolene i byen.
– En løsning kan være at formannskapet inviterer til en dialog med moskeen. Kommunen har sine virkemidler, og moskeen har sine, sier han.
Brox viser til at på samme måte som vi ønsker at kirken skal ta stilling til vanskelige problemstillinger i vår tid, på samme måte ønsker vi at moskeen her skal ta et tydelig standpunkt mot IS overfor sine medlemmer:
– I formannskapsmøtet tirsdag kommer jeg til å foreslå at kommunen inviterer til dialog med det muslimske miljøet.
Ikke tvang
Styreleder for Ameen Chilwan i Det muslimske samfunnet i Trondheim (MST) er enig i at moskeen har et moralsk ansvar for å veilede og utdanne sine medlemmer.
– Men vi kan ikke påtvinge dem våre ideer, sier han.
