Lavazza vant Vanderbilt-finalen mot lag Cayne. Men Scwartz tok en fin tittel i den siste turneringen. Her satt Brogeland-Lindqvist Ø/V.
Dette viser hvor lite som skal til før slurvete spilleføring, og/eller unøyaktig motspill gir store svingspill. Mot Brogeland-Lindqvist var syd i 4 hjerter etter innmelding 1 spar fra vest. Spar konge kom ut til esset.
Spillefører spilte ruter til esset og kløver til kongen og esset. Øst stakk og spilte spar til vest, så trumf til tieren, damen og esset.
Nå tok syd en trumfrunde til og satset så alt på ruteren (hjerter 9 som inntak). Da ruter til kongen og ruter til stjeling viste at fargen satt 4-2 ble det bet med to tapere til i kløver.
Det norske parets lagkamerat kombinerte sjansene bedre etter samme utspill: ruter ess-konge og ruter som syd kastet spar på.
Vest spilte trumf som syd stakk og spilte kløver. Nå la vest i knekten, svakt motspill, for spillefører ville nok lagt kongen på liten fra vest. Det gikk knekt, konge ess, og mer trumf fra øst.
Vest fikk for kløver dame og tieren sto, men syd satt fortsatt med en taper i kløver. Vest burde tatt ut nords siste trumf, men spilte gavmildt spar dame!
Syd stjal, trumfet kløver 5, trumfet hjem en spar og tok ut trumfen fulgt av kløver 10 som stod – utgangssving i favør av lag Scwartz.
Her kan du lese mer om bridge