Du skal ha likeverdig behandling uansett om du føder på sykehus i Namsos, ved St. Olav eller Rikshospitalet.

Likevel varierer det veldig hvor mye jordmora er til stede og hva den fødende tilbys av smertelindring og annen behandling.

- At jordmor er i rommet påvirker selvsagt opplevelsen, men også det medisinske fødselsforløpet og utfallet, sier jordmødrene Britt Sissel Aarseth Vedvik og Tone Selmer-Olsen.

Til stede og trygg

Ved fødeavdelingen på St. Olav ønsket de å se hvor mye jordmor er til stede under en fødsel, fordi de vet hvor viktig det er. De ville bli bedre.

Og de har forbedret seg. Det er litt færre keisersnitt. Og jordmødrene forventer at dette vil gi større utslag når kvinnene kommer tilbake for å føde for andre gang. Det samme gjelder medisinering, igangsettelse av fødsler og bruk av tang og vakuum.

- For meg var jordmor til stor motivasjon og trygghet. Den roen de viser er kanskje det viktigste, de vet hva de holder på med og jeg kjente veldig på hennes trygghet underveis, sier Tine Storholm, mammaen til Vilje, som ble født natt til 17. august.

Keisersnittene øker

I Rogaland og Hordaland utgjør andelen keisersnitt 12–13 prosent av alle fødsler. I flere andre fylker er andelen rundt 20 prosent. Ved St. Olavs Hospital ligger den omtrent på landsgjennomsnittet, som har økt fra stabile 12–13 prosent gjennom nittitallet, til et landsgjennomsnitt på 17–18 prosent i dag.

- Vi får ikke friskere barn og mødre av flere keisersnitt, sier jordmødrene ved St. Olav.

De viser til Verdens helseorganisasjon som ikke anbefaler at operasjonen utføres på fler enn 10–15 prosent av alle forløsninger.

Andelen keisersnitt går ned med jordmor til stede under hele fødselsforløpet. Og det blir mindre bruk av epidural, tang og vakuum.

- Alt dette er vitenskapelig bevist og kunnskapen er godt innarbeidet på avdelingen, sier Marit Martinussen, seksjonsoverlege ved fødeavdelingen. Likevel har forbedringsprosjektet de utførte mellom oktober i fjor og april i år gitt enda mer bevissthet til jordmødre, fødselsleger, barnepleiere og sykepleiere.

LES OGSÅ : Færre keisersnitt ved OUS

Formidabel forbedring

- Vi ville gjerne måle vår faktiske tilstedeværelse på fødestua, hvordan vi oppfyller våre egne mål og de nasjonale retningslinjene. Dersom det er rom for forbedring, så mener vi at det må komme pasientene til gode, sier overlege Christian Tappert.

- Vi opplevde en formidabel forbedring igjennom dette prosjektet.

I utgangspunktet ble jordmødrenes tilstedeværelse på fødestua i den aktive fasen av en fødsel, målt til omtrent 70 prosent. Tidsbruken så nokså tilfeldig ut og det var stor sprik mellom fødslene. Under noen fødsler var jordmora der storparten av forløpet. Andre ganger lite.

- Etter hvert så vi færre tilfeldigheter og mindre variasjon, sier Tappert.

Ved prosjektets slutt var de på 87 prosent tilstedeværelse i snitt. Og selv om målet er at jordmor er kontinuerlig til stede hos alle kvinner i den aktive fasen av fødselen hele tiden, hundre prosent, er de veldig fornøyde med resultatet.

Dedikert til fødestua

- Vi gjør hele tiden det vi vet er best. Men det er ikke alltid vi er bevisst alt vi gjør og ikke gjør. I dette forbedringsprosjektet har vi pålagt jordmødrene nye tiltak underveis, sier Marit Martinussen.

De har endret vaner og holdninger ved å informere godt, minne på, pålegge tilstedeværelse, samt oppmuntre og hjelpe hverandre. De rullerer mindre og gjør seg mer tilgjengelig for den fødende.

I tillegg henger det oppslag på døren til alle fødestuer:

«Vi ønsker å være tilgjengelig og til stede for DEG»

I sommerhalvåret er det en fødselsøkning på 30 prosent ved St. Olav. Ferietid og flere vikarer gjør systemet mer sårbart. Dermed kan man forvente at jordmorprosjektet blir negativt påvirket.

- Vi har ikke målt dette like nøye nå som det vi har gjort i prosjekttida, sier Christian Tappert. Men stikkprøver tatt i juni viser at de lå nesten like høyt på tilstedeværelse som i slutten av prosjektet. I gjennomsnitt, men med stor variasjon når det kommer til enkeltfødsler, noe som nok kan forklares med pågangen.

- Vi ble møtt med full fødeavdeling og etter at vi kom inn på fødestua hadde vi hadde tre skift med jordmødre, smiler Sam Reppen, pappaen til Vilde, som hevder de ikke merket at det var så travelt som det faktisk var under den lange fødselen til datteren.