– Rissa kommune har ikke gitt opp kampen om å få beholde Hysnes helsefort, men det blir med en annen organisering og finansiering enn i dag, sier ordfører Ove Vollan.
Vollan og Hysnes-forkjemperen Per Kristian Skjærvik har nå satt inn støtet mot Stortinget. Målet er å få inn en merknad i statsbudsjettet om videreføring av Hysnes helsefort.
Til sommeren 2016
– I tillegg har vi vært i kontakt med Helse Midt. De bekrefter at Hysnes helsefort vil ha igjen midler når vi kommer til 2016, og vi samarbeider nå for å videreføre Hysnes til sommeren 2016, sier Vollan.
Det gjør at driften kan være sikret i mer enn et halvt år etter at evalueringen av prosjektet foreligger. Ledelsen ved Hysnes vil gå i dialog med NTNU for å avgjøre hva det skal forskes på i den forlengede perioden.
Ettersom oppstarten ble noe forsinket og driften noe rimeligere enn antatt, er det igjen omlag 35 millioner kroner etter 2015. Det er fristen Hysnes har fått for videre drift etter at helseminister Bent Høie tidligere i høst ga Hysnes nådestøtet. Høie begrunnet dette med at prosjektet ble for kostbart.
NTNU støtter Hysnes
– Dette har vært et svært kostbart og tidkrevende prosjekt, der man har brukt 227 millioner kroner på et rehabiliteringstilbud som har gitt færre behandlingsplasser enn annen bruk av pengene. Derfor kan det ikke forsvares å gjøre om dette til et permanent tilbud fra 2016, ifølge Høie.
I en kronikk i Adresseavisen lørdag kritiserer fire ledende helseforskere ved NTNU helseministeren for ikke å vente på rapporten. De mener det er et stort behov for mer kunnskap og nytenkning om arbeidsrettet rehabilitering for personer som står utenfor arbeidslivet på grunn av sammensatte lidelser, og at Hysnes er viktig.
– Rehabiliteringskostnadene per pasient skal vurderes opp mot bla. sykefravær, helsetjenestebruk, livskvalitet og helseøkonomisk gullstandardevaluering. Dette er informasjon vi venter på, og som Høie ikke ser ut til å være opptatt av.
Har andre fagmiljøer
Høie mener imidlertid at det allerede er flere fagmiljøer som jobber med arbeidsrettet rehabilitering.
–Miljøet ved NTNU og St. Olavs hospital har god kompetanse til å forske videre på denne typen problemstillinger. Helse Midt har avtaler med flere private opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjoner, som også har aktivitet innenfor tiltaket «Raskere tilbake». Dette gjelder for eksempel Røros rehabiliteringssenter og Betania Malvik.
Høie sier han ser frem til å motta resultater av forskningen ved Hysnes helsefort etter hvert som denne sluttføres i 2015.
– Så blir det opp til Helse Midt sammen med St. Olav og NTNU å finne løsninger for hvordan man eventuelt kan videreføre forskningen innenfor arbeidsrettet rehabilitering etter at prosjektet ved Hysnes helsefort avsluttes.
Kompetanse går tapt
Forskerne ved NTNU mener imidlertid at det tar lang tid å etablere et kompetent fagmiljø, som er villig til å tenke nytt om behandlingstilbud.
–Det tar 4-5 år å framskaffe kunnskap om tiltak som tilbys på Hysnes. Det illustrerer hvor vanskelig det er å generere tidsaktuell kunnskap innen dette feltet, mener de fire forskerne.
Så hva går tapt ved nedleggelsen av Hysnes helsefort, spør de tre professorene Petter C. Borchgrevink, Ottar Vasseljen og Roar Johnsen og forsker Marius S. Fimland ved NTNU.
– Arbeidsrettet rehabilitering er en vekstnæring, så på tilbudssiden er det ingen grunn til bekymring. Men å la en institusjon som har utdannet fagfolk innstilt på endring og utprøving av nye tiltak, gå tapt, er langt verre. Det vil ta lang tid å erstatte.
Å legge ned et stort forskningsnetteverk vil sette kunnskapsgenereringen tilbake med mange år. Det er kostnader som ikke tas med i regnskapet, mener de.
– Forskningen skal ikke være en del av budsjettet for helsefortet, og finansieres allerede fra ordinære forskningskilder hvor søknader konkurrerer på vanlige vilkår.
Blant annet får Hysnes 6,5 millioner kroner fra Forskningsrådet i konkurranse med andre prosjekter og 2,5 mill. av KLP.
– Det virker uforståelig at politiske kjepphester skal stå i veien for kunnskapsgenerering innen et område som mangler kunnskap om effekt av tiltakene. Tiltak som har betydning for så mange mennesker, og som koster milliarder bare i behandlingstiltak per år, mener NTNU-forskerne.
