Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner frister med millionstøtte til kommuner som slår seg sammen frivillig. I kommuneproposisjonen for 2015 som ble lagt frem i dag går det frem at regjeringen vil bruke tre økonomiske virkemidler for å dempe skepsisen i mange kommuner.
–Budskap er at det er gode insentiver for kommuner som slår seg sammen. Ordningene er forutsigbare, slik at alle kommuner kan se hvordan ordningene vil fungere, går det frem av rapporten.
Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføre. det vil si at den nye sammenslåtte kommunen vil beholde tilskudd som om den fortsatt var to eller flere kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over fem år.
Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser, mener sanner.
Departementet vil også dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten gis etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Modellen gjør at det både lønner seg for folkerike kommuner å slå seg sammen, og at det lønner seg å inkludere flere kommuner.
Inntil 50 millioner kroner
For to kommuner på under 20000 innbyggere som slår seg sammen er støtten 20 millioner kroner. Den øker med ti millioner for hver kommune i samme størrelse som blir med inntil 50 millioner.
For kommuner over 20000 innbyggere øker satsen med ytterligere fem millioner kroner for hver kommune som er med
Kommuner som slår seg sammen og blir over 10 000 innbyggere får en reformstøtte, etter hvor mange innbyggere det blir i den nye kommunen. Denne kan de bruke på hva de selv ønsker. I praksis erstatter reformstøtten lovnader om lokale tiltak (infrastrukturtiltak) som «gave» for sammenslåing, fordi det ikke har fungert godt.
For å hindre at kommunene gjør strategiske låneopptak eller strategiske langsiktige leieavtaler for å tilpasse seg en kommunereform, foreslås det en ordning der låneopptaket i budsjettet må godkjennes av fylkesmannen. Dette er en ubyråkratisk måte å hindre unødvendig konflikt og spill mellom nabokommuner. Dette er det samme som forrige regjering gjorde i forbindelse med den planlagte regionreformen.
Tvang fra 2017
Regjeringen håper de fleste kommuner finner seg en eller flere nye partnere frivillig. De som ikek gjør det, risikerer å bli tvangssammenslått av Stortinget våren 2017. Dette er regjeringens framdriftsplan for kommunereformen:
Vår 2014: Stortingsbehandling av mål for reformen og opplegget for videre arbeid.
Høst 2014 og 2015: Regionale prosesser med KS, fylkesmenn og kommuner.
Vår 2015: Regjeringen legger frem forslag til nye oppgaver for kommunene. Stortingsbehandling av denne meldingen.
Høst 2015 og vår 2016: Kommunale vedtak om sammenslåing.
Fra vår 2016: Regjeringen vedtar kongelige resolusjoner om sammenslåing av kommuner.
Vår 2017: Regjeringen fremmer melding om ny kommunestruktur og om nye oppgaver til kommunene. Stortingsbehandling av denne meldingen.
Fylkesmannen vil få ansvar for å igangsette de regionale prosessene, som startes høsten 2014 og avsluttes ved utgangen av 2016.
Vil prege valgkamper
I september neste år er det kommune- og fylkestingsvalg. Det betyr at kommunesammenslåing vil være brennhete temaer i valgkampen. Det store slaget vil stå våren 2017, få måneder før stortingsvalget.Spørsmålet om tavngsammenslåinger eller ei kan bli avgjørende. Hvor langt ulike partier vil gå i forhold til tvang og det taktiske spillet, vil avgjøre for hvor omfattende reformen blir. Kommunereformer har endt i skrivebordsskuffa tidligere.