- Det har ikke gått så bra. Det har vært for lite å leve av, forteller firebarnsfar Ibragim Bekhoev.
Det siste halve året har vært ekstra tøft for familien fra Tsjetsjenia. Kort fortalt har Nav trodd at moren og de fire barna fremdeles oppholdt seg illegalt i landet. Da har man ikke krav på sosialhjelp, så hele familien har måttet klare seg på farens stønad: 4650 kroner. I ettertid har det vist seg at moren og barna faktisk hadde fått midlertidig opphold allerede i fjor, men at verken Nav eller familien selv var klar over det.
Dette er en komplisert og lang historie om en familie som har levd under vanskelige og usikre omstendigheter i nærmere åtte år. Det begynte i 2003, da Ibragim kommer til Norge, alene. Han får opphold og noen år senere, i 2007, kommer også moren hans Zara og søsteren Kheda, som nå er 18 år. Alt vel så langt. Moren sier at de fikk innvilget asyl etter bare én måned og to uker. Det nye livet skulle begynne.
Les også: Flere økonomisk utsatte barn (ekstern lenke)
Les også: Vil sikre familier med dårlig råd adgang til idretten
Fire «ulovlige» barn
I 2007 kom også den unge kvinnen Rumisa til landet. Av hensyn til familien i hjemlandet vil hun være anonym på bildet. Hun giftet seg med Ibragim, og i løpet av fem år fikk de fire barn: Imam (7), Elina (5), Musa (3) og Seyfullah (2). Barna ble født på St. Olavs Hospital, men ingen av dem hadde rett til opphold. Én etter én fikk barna og moren endelige avslag på sine asylsøknader.
- To ganger kom politiet hit for å ta dem med seg. En gang tok de bilder av barna. Men hver gang var det noe som kom i veien, forteller Ibragim.
Så familien fortsatte å oppholde seg i landet. Årene gikk.
- Det har vært vanskelig. Hver gang vi så en politibil, trodde vi at de kom etter Rumisa og barna, forteller bestemoren Zara.
Hun jobber ved sykehjem i Trondheim kommune, og støtter firebarnsfamilien med penger, klær – og tak over hodet. Familien bor i leiligheten hennes: 78 kvadratmeter med to soverom på Saupstad. Ibragim sover på en brun skinnsofa i stua, Rumisa deler seng med de fire barna, mens bestemoren Zara deler soverom med Kheda. Ibragim har fått en kommunal leilighet på Ranheim, men siden den bare har ett soverom, foretrekker de å bo her hos barnas bestemor, hvor de kan være samlet. Her går også barna på skole og i barnehage.
- Det var noen på Kattem helsestasjon som hjalp oss med å få skole og barnehage til barna, forteller Ibragim.
Dette skjedde først i fjor høst, og derfor snakker de fire barna dårlig norsk. Men det kommer seg nå.
- Hjelper det jeg kan
Bestemor Zara er sliten. Hun jobber så mye hun kan, støtter familien og deler gjerne leiligheten, men som hun sier:
- Det er for lite for åtte personer her. De må få seg noe eget, bli selvstendige. Jeg hjelper med det jeg kan. Vi kjøper klær på tilbud og mat i Sverige. Men jeg vil helst spare penger. Jeg vil gjerne kjøpe en oppvaskmaskin, for eksempel, forteller bestemoren.
Som regel er det Ibragim som setter seg på gratisbussen til Storlien for å kjøpe billig kjøtt, juice og andre varer på Coop Extra og en arabisk butikk.
- Når barna spør om en dyr yoghurt i butikken her, så må jeg kjøpe noe billigere. Klær og sko finner vi noen ganger på 70 prosent rabatt i butikker, forteller Ibragim. Han vil ikke klage på Nav, og han sier at han vil i jobb. Gjerne noe innen byggebransjen. Han kan jobbe med betong og murstein, sier han. Ibragim har lang fartstid i Nav-systemet. Han ramser opp steder han har vært i praksis, hvilke stønader han har mottatt. Nå går han på tiltak hos Prima. I hjemlandet sluttet han på skolen da han var 14 år på grunn av krigen. Han synes det er vanskelig å finne seg en jobb her.
Flere barn utsatt
Stadig flere barn vokser opp under trange økonomiske kår, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Økningen skyldes utelukkende familier med innvandrerbakgrunn. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør nå over halvparten av alle barn i økonomisk utsatte familier.
Mellom 2011 og 2013 var andelen innvandrerbarn i lavinntektsgruppen på 50 prosent. I perioden 2004 til 2006 var tilsvarende andel i underkant av 40 prosent. Antall barn i denne kategorien har økt fra 26 000 i den første perioden, til 42 000 barn i den andre perioden. Gruppen med barn i familier med norsk bakgrunn ligger stabil på rundt 40 000 barn.
Det blir bedre
Adresseavisen har fulgt familien den siste måneden, og mye har skjedd på kort tid: Først oppdaget de at barna og moren faktisk var midlertidig lovlige i landet, og dermed økte Nav stønaden noe, fra 4650 til 6800 kroner i måneden. Nesten samtidig fikk de svar fra utlendingsmyndighetene: Rumisa og de fire barna får permanent opphold i landet. Redningen deres ble regjeringens engangsløsning for lengeværende asylbarn, som de ble enige om i fjor sommer. Gleden var stor i leiligheten på Saupstadringen: - Nå kan vi senke skuldrene. Endelig, sier Ibragim.
- Nå håper vi at de kan få seg en egen leilighet som passer bedre for barna, og et sted der de kan fortsette i barnehagen og skolen her, sier Zara.
En ettermiddag vi er innom, serverer Rumisa samsa med kjøtt, løk og pepper. Stekt aubergine med gulrot, løk og hvitløk. Frisk salat. Sukret te. Ibragim kommer inn døra, han har hentet de to mellomste barna i barnehagen. Eldstedattera Imam er allerede hjemme etter skolen. Minstemann Seyfullah sover ettermiddagsluren. Rumisa snakker ikke norsk, men vi ber Zara spørre henne hva hun håper skal skje nå:
- Jeg håper vi får en egen leilighet. Og så vil jeg gå på norskkurs, sier hun.
Zara legger til: - Jeg tenker at det blir bedre for dem nå.
Nav visste ikke
I et halvt år var Nav altså uvitende om at moren og de fire barna faktisk hadde lovlig opphold. Ikke engang familien selv var klar over dette. Dermed har de levd på sosialhjelpen som faren fikk, altså 4650 kroner i måneden, fordi faren hele tiden har hatt opphold.
Da det nylig ble klart at mor og barn faktisk har hatt midlertidig, lovlig opphold det siste halvåret, fattet Nav et nytt vedtak. Etter gjeldende normer for levekostnader skal denne familien ha nærmere 15000 utbetalt i måneden etter at bostøtte er trukket fra. Likevel kutter Nav dette beløpet i to og innvilger rundt 6800 kroner i måneden for hele familien: faren, moren og de fire barna.
- Det høres kanskje hjerterått ut, men familien har greid seg på lite over lang tid, og dette er mer enn de har hatt før. Det skal være nok til å dekke det absolutt livsnødvendige. Det mener vi at denne summen gjør i et korttidsperspektiv frem til utlendingsmyndighetene har avgjort om de skal få permanent opphold i landet. Summen på 6800 kroner er basert på en individuell og skjønnsmessig vurdering, sier saksbehandleren, som ønsker å være anonym.
- Hva mener du med et korttidsperspektiv?
- Med korttid mener vi som regel rundt tre måneder.
Vedtaket på 6800 kroner gjelder imidlertid for fem måneder fremover i tid – og dette kommer altså på toppen av seks måneder med kun 4650 i inntekt. I vedtaket skriver Nav blant annet: «Nav kan ikke se at dette skal føre til negative konsekvenser for deg og din familie» og «din kone og dine barn har hatt flere andre muligheter (til å forlate landet, journ.anm.), men dere har valgt å fortsette å oppholde dere i landet». Nav fortalte at de vil vurdere situasjonen fortløpende, og at de kan endre vedtak dersom det er behov eller nye opplysninger.
Engangsløsning
I mellomtiden har utlendingsmyndighetene behandlet familiens søknader, og nylig fikk de svar: Etter åtte år har moren og de fire barna fått opphold. Redningen ble engangsløsningen for lengeværende asylbarn.
- Hvilke vurderinger gjør Nav i slike saker som omhandler folk med en løpende sak hos utlendingsmyndighetene?
- Det er viktig at vi ikke undergraver utlendingsmyndighetenes utvisningsvedtak med å fortsette å gi stønader. Moren og barna hadde et endelig vedtak om utvisning mot seg og de har hatt god tid til å forlate landet. Vi visste ikke at de hadde søkt om å få omgjort dette vedtaket og at de i mellomtiden hadde midlertidig lovlig opphold, sier avdelingsleder Ragnhild Gjøstøl ved Nav Østbyen.
Nav ringte en gang til utlendingsmyndighetene i fjor høst, men da var familien ennå ikke innvilget opphold.
- Vi har ingen mulighet til å ringe og sjekke fortløpende hvem som er lovlige og ikke. Det ligger på bruker å dokumentere dette, sier leder Unni Valla Skevik ved Nav Østbyen.
- Vanskelige saker
Avgjørelsen om å kutte sosialhjelp til moren og barna i fjor høst ble klaget til Fylkesmannen. Nav fikk medhold. Ingen visste imidlertid at de på dette tidspunktet faktisk var lovlige i landet.
- Det som kanskje kan hjelpe i slike saker, er hvis det flyter info fra utlendingsmyndigheter til oss. I dag er det taushetsplikt mellom etatene, sier Gjøstøl.
Nav-lederen vil understreke at slike saker er vanskelige:
- Særlig når det er barn involvert, så er det vanskelig, det er ingen tvil om det. Når familier lever så marginalt som denne, så har vi full forståelse for at det er vanskelig, sier Valla Skevik.
Da det ble klart at familien faktisk skal bli i landet permanent, behandlet Nav hele saken på nytt. Familien ble da innvilget full sosialhjelp. Ibrahim og familien har fritatt Nav fra taushetsplikt i denne saken.
Les også: Firebarnsfamilie med inntekt på 685 000 definert som fattig
