Granit Xhaka (f.v.), Xherdan Shaqiri og Valon Behrami er alle kosovoalbanere og spiller for det sveitsiske landslaget som i kveld møter Norge.

Alle har sitt å stri med. Drillo har sitt spissproblem. Sveitsernes problem ligger ikke på det sportslige plan. Resultatene er strålende. Men mange sveitsere sliter med å bestemme seg for hva de skal synes om et landslag av innvandrere de ofte hetser.

Albanerne er den nest største innvandrergruppen i Sveits, og de blir ikke tatt vel imot. Mer enn andre innvandrergrupper forbindes de med kriminalitet, narkotika og misbruk av sosiale tjenester.

Rasistiske strømninger preger politikken i Røde Kors-landet. Det sveitsiske folkepartiet (SVP) er blant de mest fremgangsrike høyrekonservative i Europa. SVP spiller på innvandrerfrykt. Noen ganger spiller tilfeldighetene politikerne et puss. Samtidig med at de innførte forbud mot å bygge minareter, vant U17-landslaget VM – ikke minst takket være muslimske innvandrere.

Samme uke som SVP gikk ut med en reklamekampanje med direkte adresse mot kosovoalbanerne, tok U19-landslaget sølv i EM med albanerne som anførere på banen.

Som med andre folkegrupper, er flertallet av albanerne (ca 300 000 totalt) godt integrert, og på ett område – fotballbanen – har nasjonen gjort seg avhengig av denne innvandrergruppen. Til tider består nesten halve det sveitsiske landslaget av kosovo-albanere.

Landslagets viktigste spiller er det lille ballfenomenet Xherdan Shaqiri som har tatt Bundesliga med storm. I fjor var han sentral da Basel slo Manchester United ut av Mesterligaen. Nå omtales han som det beste som har hent Bayern München.

Shaiqiri spiller med det albanske flagget fastsydd på sine fotballsko. En annen kosovar, Granit Xhaka, kom i en lojalitetskonflikt i den siste VM-kvalifiseringenskampen mot nettopp Albania. På slutten fikk han en kjempemulighet alene med keeper, men han ble stående passiv og se på at keeperen snappet ballen. Det mistenkes at han ikke ønsket å score mot sitt egentlige hjemland. En tredje «sveits-albaner», Valon Behrami, har tatovert den albanske ørnen på leggen. Ingen av dem sang med til den sveitsiske nasjonalsangen.

Det er få områder hvor integreringen glir bedre enn i fotballen. Et nesten farget landslag vant VM for Frankrike. Svenskene har glede av flere innvandrere enn Zlatan, for ikke å snakke om tyrkerne på de siste års tyske landslag. Norge har Abdellaoue, Carew, Tettey, Elyounoussi, Braaten, King og Valon Berisha. Nå har også vi en med aner fra Kosovo på landslaget. Sveits har fem etniske kosovo-albanere i troppen.

Ifølge akseptert fotballogikk, er en stor og fattig befolkning det beste utgangspunktet for å skape rask utvikling. Forklaringen går ut på at mange desperate ambisiøse talenter vil generere mange gode spillere. Kosovoalbanerne i Sveits er bare ett av mange eksempler på det. De er i verdenstoppen når det gjelder fotballfremgang i forhold til antall.

Det hører med til historien at halvparten av det albanske landslaget består av utvandrere til nettopp Sveits.

Nå ønsker Kosovo å få innpass i FIFA som egen nasjon, men inntil videre er den døren stengt. FIFA og IOC vil ikke ha medlemmer som ikke er akseptert av FN. 85 land har nå formelle relasjoner med Kosovo. Når tallet når 96 kan FIFA åpne døren, men det er langt dit når Russland og Kina stritter imot.

Det er tvilsomt om Xherdan Shaqiri og Valon Berisha får muligheten til å ikle seg Kosovos landslagstrøye. Inntil videre gjør de god nytte for seg der de er, ikke minst med å skape aksept for en befolkningsgruppe som er dårlig likt.

kjetil.krokseter@adresseavisen.no