- Jeg flirte, sier Ronald Havstein. Han mistet huset sitt på sjøen.
«Enebolig til salgs i Flatanger. Ikke festetomt. Visning i Roan på torsdag, Rørvik på fredag. Behjelpelig med flytende rente».
De dukket opp etter brannen på Nordre: «Hot party på News og frityr på tilbud». Etter 11. september kom Bin Laden-vitsene. Og Orderud-saken førte til at meldinger som denne ble sendt rundt:
«Om noen kunne være gårdavløser på Orderud gård i tjue år, hilsen Per». Den «alle» nå har fått, er slik: «Notar-annonse: Enebolig til salgs i Flatanger. Ikke festetomt. Visning i Roan på torsdag, Rørvik på fredag. Behjelpelig med flytende rente.»
Galgenhumor
Også Ronald Havstein, som eide huset som reiste på sjøen i Flatanger, har fått med seg vitsen.
- Jeg flirte godt. Selv om vi har opplevd en slik situasjon, tåler vi humor, sier han. Som ambulansemann er han vant til å få dramatikk og tragedier på nært hold. Og han bekrefter at humor er en måte å bearbeide inntrykk på.
- Galgenhumor er en del av jobben, en måte å komnme videre på, sier han.
Han mener vitsen som nå sirkulerer ikke er sårende, men uskyldig humor.
- Den går ikke på personer og harsellerer ikke med noen. Dessuten er det ikke noe nytt. En lignende vits gikk etter flomkatastrofen i Østerdalen, med andre stedsnavn, sier Havstein.
Men krisevitser kan også være støtende for mange. Ifølge medieviteren Ingunn Voster skal de første ha kommet til Norden etter sultkatastrofen i Biafra på syttitallet: «Hva står det på heisene i Biafra? Maks ti kilo eller 50 personer.»
I Trøndelag florerte de både under Bjugn-saken og under Nesset-saken.
Syk humor
Dengang ble vitsene brakt videre fra munn til munn. I dag - med sms og internett - er omløpshastigheten lynrask. Bare noen timer etter flyene krasjet i World Trade Center gikk denne vitsen verden rundt: «What does WTC stand for? What Trade Center?»
Så vanlige er de anonyme vitsene blitt i kjølvannet av katastrofer og tragedier at forskerne for lengst har kastet seg over dem. De snakker om ventilfunksjonen, at spesielt syk humor bidrar til å frigjøre mennesker fra ubehaget ved tragediene.
Latteren befrir oss fra sorgen og sjokket. At de er smakløse og ofte sårende, er noe av poenget, sier Ingunn Voster. Hun har skrevet sin masteroppgave ved Universitetet i Bergen om krisevitser: «Hva er vitsen?»
- De har som oppgave å sjokkere. Det er en form for overlevelsesteknikk, man viser at man er uberørt og sterk i forhold til det som skjer. Noen ganger formidles det kritikk som rettes mot forskjellige instanser. Kritikken blir forkledd som humor.
Voster mener vitsene også er en reaksjon mot medias fremstilling av katastrofene.
- Mye av fokus er rettet mot ofrene. Vi skal synes synd på dem. Men det er ikke alltid vi har grunn til å føle sorg i forhold til noen vi ikke kjenner. Gjennom krisevitsene tar vi tilbake kontrollen, vi bestemmer vår egen reaksjon på hendelsene.
Stoppet tsunamivitser
Etter tsunamien julen 2004 gikk appellene om hjelp fra mobil til mobil. Men smakløse sms-vitser om katastrofen ble i stor grad stoppet.
Riktignok var det noen få som har prøvde seg, med vitser om haiene som spiste seg mette på thai-kjøtt. Men meldingene ble i liten grad sendt videre. Et søk på nettet viste at både spørsmål om vitser og forsøk på vitser blir møtt med indignasjon og forakt.
Humorekspert og professor i medisin ved NTNU, Sven Svebak, har flere ganger uttalt seg om terrorhumor og katastrofevitser. Om tsunamikatastrofen sa han:
- Denne voldsomme tragedien var nær - selv om den geografiske avstanden var stor. Du spøker ikke med en tragedie som rammer naboen. Når det gjelder terroraksjonen i New York, hadde den en politisk vinkling. Det varflere nyanser, sier Svebak.
Når det gjaldt Åsane-raset i Bergen i fjor, som nylig krevde sitt fjerde dødsoffer, har ikke Ingunn Voster fanget opp noen krisevitser. Her kan også tragediens omfang og nærhet spille en rolle.
- Men i forbindelse med Roknes-ulykken sirkulerte denne i Bergen:
«Forliset skyldes en misforståelse. Kapteinen hadde fått beskjed om å snu skipet.»
