Adresseavisen i Texas:

- Politikk og religion er to ting man tradisjonelt sett ikke snakker om på arbeidsplassen i USA, sier Mark Jones, professor i statsvitenskap ved Rice University i Houston.

- Vi er et hyperpolarisert land, og disse emnene leder ofte til mye spenning. Et motstridende politisk syn mellom arbeidstaker og arbeidsgiver kan være problematisk. Det er ikke uvanlig at arbeidere blir sparket hvis de åpent utrykker sine politiske syn på jobb, sier han.

Ytringsretten gjelder ikke

Ifølge Jones begrunner bedrifter med at personen som utrykker seg skaper et fiendtlig miljø på arbeidsplassen.

- Eller så kan det være så enkelt som at en sjef ikke liker personen på grunn av dens tro og mening. Å si opp noen på grunnlag av slike årsaker regnes ofte som legitimt. Bedriftene har stort sett sitt på det rene om arbeidstaker skulle gå til søksmål, sier Jones.

- Derfor tør folk vanligvis kun å inngå i politiske samtaler med personer de er helt sikre på deler deres mening. Amerikanere er generelt klar over at retten til å ytre seg ikke helt gjelder på arbeidsplassen, forteller han.

Les også: Hvordan skal vi holde hodet kaldt i møte med Donald Trump, spør Adresseavisens kommentator Jonas Skybakmoen

Trår forsiktig

- Det er vanskelig å snakke valgkamp med den jevne amerikaner, sier Gunn Elise Storaune som bor i Houston i Texas.

Sammen med ektemannen Erling Storaune flyttet de med sine barn fra Levanger til USA på begynnelsen av 90-tallet, og har siden jobbet i den sørlige delstaten. Med 25 tilbragte år i landet er ekteparet vitne til sin syvende presidentvalgkamp. Den diskuteres lite med innfødte kollegaer eller venner.

- Å diskutere politikk i jobbsammenheng skal en være veldig forsiktig med, spesielt hvis en er leder og ikke-amerikaner, sier Erling, som til daglig jobber i Aker Solutions.

- Jeg gjør det aldri på kontoret. Det handler mest om at jeg ikke ønsker å fornærme noen, for her kan politisk uenighet bli ganske voldsomt, sier han.

- I folkesjelen

Ekteparet mener en del av amerikanere er meget politisk overbeviste og ikke alltid like interessert i alternative synspunkter.

- Det ligger kanskje litt i folkesjelen, spesielt her i sør-statene, at "jeg har min mening, og den står jeg ved," sier Gunn Elise.

De tror dette er noe av grunnen til at folk er forsiktige med å diskutere politikk nå.

- Vi har merket oss at det er blitt en smule mer betent i år, ettersom det er to ledende kandidater på den republikanske siden som er i sterk opposisjon til sitt eget parti. Det er mye følelser i sving på mange plan i USA for tiden, sier Erling.

Dette mener de gjelder for begge sider.

- Både demokrat- og republikanertilhengerne vi kjenner synes det er utfordrende å komme til et kompromiss når de diskturer med hverandre. De er nok litt for dypt nedgravde i sine politiske skyttergraver, sier Erling.

Annerledes i Norge

- Politikk henger så tett sammen med religion i USA at det blir en tro, sier Sean Michael Francis.

Francis er oppvokst i Houston og jobber til daglig i Wellcem, en oljefelt tjenesteleverandør. Han har tidligere jobbet i Norge og er enig Elise og Erling sine observasjoner.

- Vi amerikanere har veldig sterke overbevisninger, så vi tar det veldig personlig hvis noen prøver å motsi våre meninger. I Norge opplevde jeg at det var annerledes. Politikk ble ofte diskutert med kollegaer og i det sosiale. Jeg merket meg hvor akseptert det var å ha en annen tro eller ulikt politisk standpunkt.

Francis kom tilbake fra Norge i fjor etter nesten to år i Stavanger. Hjemme i Houston har han som en regel å unngå politiske diskusjoner med kollegaer.

- Mine politiske standpunkt er ofte ulike fra majoriteten av dem som jobber i olje- og gassnæringen her i området. Det det veldig mange konservative republikanere i industrien så jeg holder som regel mine meninger for meg selv, sier han.

Røde Texas

- Her i Texas er mange hardnakka republikanere, sier Gunn Elise.

- Storbyene i staten har gradvis blitt mer demokratiske med årene, men ute på landsbygda er det fortsatt veldig rødt. Det ville overaske meg stort om den demokratiske kandidaten vinner staten.

Ettersom verken Gunn Elise eller Erling er amerikanske statsborgere har de ikke stemmerett. Det plager ikke trønderne.

- Slik som det sirkuset utarter seg nå, er jeg egentlig bare glad jeg slipper å stemme, sier Erling.

Mediekritikk: Mark Jones, professor i statsvitenskap, mener mediene så langt har vært for veike i sin tilnærming til Donald Trump. Foto: Stian Sande
Ytringsproblematikk: I USA risikerer arbeidere å bli avskjediget om de ytrer sine politiske meninger åpenlyst Foto: Stian Sande
Reserverte: Både Erling Storaune (61) og Gunn Elise Storaune (60) er forsiktige med å diskutere politikk på arbeidsplassen. Her sammen med hunden deres Cocolino. Foto: Stian Sande
Positiv: Sean Michael Francis (32) fra Houston ble positivt overasket over hvor åpent politikk ble diskutert blant kollegaene i Norge. Foto: Stian Sande