I juni ble Inge Staldvik dømt til tre måneders fengsel for underslag av 630 000 kroner fra Nord-Trøndelag bonde- og småbrukarlag. 3. oktober ble han en av de første i Trøndelag som fikk festet en elektronisk fotlenke rundt leggen.
Han ble sperret inne i sitt eget hjem. Når han slapp ut, var det for å arbeide.
– Det var en skikkelig straff, ingen tvil om det, sier Staldvik om den omdiskuterte ordningen.
Historien om hvordan Inge Staldvik ble en av Midt-Norges første til å sone med fotlenke er hovedreportasjen i dagens Ukeadressa.
Godt forhold til krimomsorgen
Lenka ble fjernet to dager før jul. Da var dommen ferdigsonet.
– Det var en utrolig lettelse å ta av lenka. Jeg merket hvor mye jeg hadde savnet å kunne bevege meg fritt, sier Staldvik.
To personer fra kriminalomsorgen i Nord-Trøndelag klippet hemskoen av beinet til eks-politikeren.
– Jeg har hatt jevnlig besøk av dem i perioden jeg satt med lenke, sier Staldvik, som kun har hatt positive opplevelser med kriminalomsorgen.
– De er skikkelige, redelige folk. Men det er et strengt regime. Jeg håper jeg treffer dem under andre omstendigheter neste gang, smiler Staldvik.
Forfalt fysisk
Den tidligere bonden og gruvearbeideren forteller om en trist tilværelse under elektronisk kontroll.
– Det var tv-en som ble kompisen. Man har ikke så mye å ta seg til.
Han merker at soningen har tatt på.
– Den fysiske formen har gått rett i bånn. Jeg har ikke noe kondis lenger, forteller han.
Den tidligere stortingsrepresentanten og «Nei til EU»-forkjemperen mener likevel fotlenkesoning langt er å foretrekke fremfor fengsel.
– Det er en veldig god ordning. Med fotlenkesoning kan den dømte beholde arbeidsplassen sin og samfunnet slipper utgiftene til kostbare fengselsplasser, sier Staldvik.
Romjul på skjenkestova
Bareieren har blant annet brukt sin nyvunne frihet til å smake på nye varer til kundene ved vertshuset. Under soning var det nemlig streng alkoholnekt.
– Jeg tok meg en øl den første kvelden etter at lenka ble fjernet. Men det ble med den ene.
Han har tilbrakt mye tid på skjenkestova.
– Det var godt med folk der i romjula. De var nysgjerrige på hva jeg hadde gått gjennom.
– Hva lurte folk på?
– En del teknisk rundt hvordan lenka fungerer. Og hvor mye jeg kunne være ute under soning.
Leter etter jobb
Nå ser Staldvik fremover. Han har betalt tilbake til samfunnet med sin tid. Men han skylder fortsatt bonde- og småbrukarlaget nesten en halv million kroner.
– Jeg leter etter en ekstra jobb for å kunne betale pengene tilbake.
Det er ikke lett.
– Jeg er 60 år og har dommen hengende ved meg. Det er ikke mange som vil ha meg for øyeblikket, sier Staldvik.
Han har imidlertid én ting å se frem til:
– Jeg holder på å planlegge en øl-tur til Europa. Mest sannsynlig blir det både Nederland og Belgia. Det er det beste området for øl. Og det er korte avstander så man rekker over mye, sier Staldvik.
Les mer om Inge Staldvik og fotlenkesoning i dagens Uke-adressa.