- Ikke ett eneste ett var det mulig å skape et flertall for. Slik er den nye politiske virkeligheten, sukker en av initiativtakerne, Sør-Trøndelag SVs Lars Haltbrekken.
Sammen med AP-representantene Espen Barth Eide og Else-May Botten lanserte Haltbrekken miljøforslagene med brask og bram med sine egne partitopper etter regjeringens trontale i Stortinget i høst.
Kampen mot klimaendringene var en av hovedsakene som den blå regjeringen pekte på i Trontalen som ble lest opp av kong Harald.
- Men etter dette har det vært tur og kjør i oljesektoren og ingen nye konkrete tiltak på bordet for å kutte klimagasser. Det sto mye fint i Jeløya-plattformen og nå i erklæringen fra Granavolden. Men når reelle forslag kommer på bordet, har Venstre og KrF gått i dekning i regjeringsvarmen, konstaterer Haltbrekken overfor Adresseavisen.
Her utvikles verdens første elektrifiserte passasjerfly
Sablet ned
Nullutslipp fra nye oppdrettsanlegg og deres driftsfartøy, forbud mot bruk av fossil olje til varmeformål i industrien fra senest 2023, fangst og lagring av co2, kutt av tungolje til bruk av turisttrafikk langs kysten.
De 37 innannonserte klimakutt-forslagene var torsdag blitt til 46. Nesten halvparten med støtte også fra MDG og Senterpartiet.
- Forslagene i seg selv er gode og egnet til å kutte klimagasser. Så mangler vi skikkelig grep om oljesektoren. Men det er en annen debatt enn den vi skal ha i dag, sa MdGs Une Bastholm fra talerstolen.
Men det hjalp lite med drahjelp fra resten av opposisjonen.
Forslag etter forslag ble i går ettermiddag stemt ned av det nye blå regjeringsflertallet.
Adresseavisen testflyr elfly
Tøndelag har alt å tjene på en vellykket klimakonferanse
- Prioriterte Granavolden
Ikke et enste ett var det mulig å lage flertall for, selv om flere av forslagene tidligere har hatt støtte fra et eller flere av regjeringspartiene.
- For oss var det viktigere å forhandle på Granavolden enn i komiteen, sa Ketil Kjenseth, komiteeleder i energi- og miljøkomiteen fra Venstre i debatten om forslagene.
- Flere av forslagene er dessuten allerede iverksatt gjennom de fire partienes politikk, konstaterte Venstres klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Han viste også til en rekke handlingsplaner listet opp i regjeringsplattformen Granavolden-erklæringen
Dette mener energi- og miljøkomiteen på Stortinget folk flest kan gjøre for å kutte klimautslipp
Når ikke målet, flyttet målstreken
I klimaforliket på Stortinget tilbake i 2012 ble man enige om målet om maksimalt utslipp av 48,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2020.
Justerte tall fra SSB viste at man var oppe i 52,7 millioner tonn i 2017, mens regjeringens egne prognoser for inneværende år ligger på 50,8 millioner tonn.
- Regjeringen brukte Granavollen-erklæringen på å skyve problemene foran seg. For regjeringen er det ikke lenger 2020, men 2030 som gjelder. Men heller ikke de nye ambisjonene vil man klare uten å være konkrete i krav og tiltak nå, sier Haltbrekken.
Denne ferja er som en Toyota Prius
Vil skaffe batterikunder
Haltbrekken og SV mener det må bli lønnsomt å produsere og ta i bruk løsninger for nullutslipp.
Mandag var statsminister Erna Solberg i Trondheim. Der åpnet hun Siemens splitter nye batterifabrikk.
- Vi kunne fylt ordrebøkene ved hjelp av våre tiltak, mener Haltbrekken – og viser til at ett forslagene går på å nullutslipp i oppdrettssektoren.
- Bare her ligger det et potensial på 500 000 tonn C02-ekvivalenter. Det tilsvarer utslippet fra 180 000 privatbiler, påpeker Haltbrekken.