Fulltegnede forskerkurs i Trondheim, Namsos, Verdal , Steinkjer og på Frøya vitner om at en sommerskole ikke nødvendigvis må handle om å sparke fotball. Forskerfabrikken har som mål å få barn giret på realfag. I sommer har rundt 5000 barn over hele landet deltatt på forskerskole.

–Jeg håper flere skjønner at kjemi og fysikk ikke er så skremmende, sier Marit Buhaug Folstad. Hun er en av de to lærerne ved forskertilbudet ved Strindheim skole som pågår denne uken. Hun er også kjemistudent, og synes det er strålende å bidra til å spre det gode kjemibudskap.

–Her får vi barn som i utgangspunktet er interessert. Og så gjør vi masse eksperiment. Dermed blir dette veldig lystbetont, sier hun.

Les også: Går på barneskolen - får matte på ungdomsskolen

Episk vulkan

–Vi skal lage en episk vulkan, forteller Asle, Joakim og Markus. På asfalten står flasken som nå inneholder oppvaskmiddel, hydrogenperoksid, tørrgjær som er oppløst og grønn, rød, gul og blå konditorfarge. Men ingen ting skjer.

–Dette var skuffende, sier Joakim før det omsider begynner å røre på seg. Opp fra flaska kommer skummet sigende. Eller vulkanen.

–Gjær er tregt, eddik er bedre, slår de fast fordi de hadde bedre suksess med vulkanen laget av eddik og natron.

Men forskeruka er uansett en suksess:

–Dette er drittartig! Vi opplever så mye. Jeg gleder meg til hver dag. Dette er mye bedre enn skole, sier Asle som digger naturfag.

Litt teori

Foreldrene har betalt nærmere 3000 kroner for å gi barna en smak på det som kanskje er det mest spennende ved å være forsker, nemlig å eksperimentere.

–Vi gjør forsøk hver dag, men vi må også ha litt teori. Barna skal vite hva de holder på med, og hva som skjer når de eksperimenterer, sier Folstad.

Etter å ha tavleundervist om elektroner og nøytroner, forteller hun barneskoleelevene at dette skal de lære mer om i ungdomsskolen.

Eline Karstad og Rebekka Tihuis går til vanlig på Solbakken skole. De tror de blir bedre i både matematikk og naturfag etter en uke på forskerskolen.

–Her lærer vi mer enn på skolen, fordi vi gjør så mye. På skolen blir det mest skriving, sier 11-åringene.

Leder av Forskerfabrikken, Ian Skattum, tror de treffer bredt med sitt tilbud. Han håper de kan bidra til å heve realfagskompetansen blant barn og unge.

–Det er mange som oppfatter naturfag og matte som tunge og vanskelige fag. Det trenger det ikke være, sier Skattum.

Dårlige matteresultater

Utdanningsdirektoratet har publisert foreløpige eksamensresultatene i matematikk for 10. trinn, og de gir et nedslående bilde av mattekunnskapen hos elevene. Avgangselevene i Nord-Trøndelag fikk et snitt på 2,7 på matteeksamen i vår. I Sør-Trøndelag endte elevene opp med en snittkarakter på 2,9, som er likt landsgjennomsnittet.

På landsbasis endte sju av ti opp med karakteren 1, 2 eller 3 på eksamenen i matematikk. Fire av ti fikk en ener eller toer.

Les også: Vil ha bedre mattekarakterer

–Vi synes det er veldig trist at resultatene er så dårlige. Dette tyder på at det er mange elever som mangler grunnleggende forståelse i matematikk, sier Kjersti Wæge, leder ved Matematikksenteret som er lokalisert i Trondheim.

Jobbefag

Det var VG som først omtalte matteresultatene som er de dårligste noensinne. Aldri tidligere har snittkarakteren vært under 3.

Wæge mener det ikke er noen quick fix på matteproblemene i grunnskolen.

–Vi må jobbe langsiktig. Lærernes kompetanse må økes, vi må få bedre læreplaner og bedre læremateriell. Derfor kan det ta ti år før vi ser en bedring. Men vi er veldig optimistiske. Nå jobber departement og regjering for å øke lærernes kompetanse, lærerne er opptatt av å forbedre undervisningen og det jobbes mye mer kunnskapsbasert enn tidligere, påpeker Wæge.

Les også: Oslofolk minst fornøyde med sin egen skole

Lærerne viktige

Hun mener lærerne er svært viktige for at elevene skal gå ut av grunnskolen med bedre mattekarakterer. Derfor er hun glad for at lærerne nå er langt mer åpne for endring.

–Tidligere møtte vi en del skepsis. Nå ser vi at lærerne er villige til å forbedre undervisningen. Det har vært for mye fokus på regelpugging, sier Wæge som mener elevene ikke har skyld i de dårlige resultatene.

–Men foreldrene kan forbedre seg. Det er veldig lett å si at en selv har slitt i matte, og at en ikke liker matte. Foreldrene må ha en positiv holdning til matematikk og de må fortelle at matte er viktig. Samtidig er det viktig å formidle at matematikk er et fag hvor en må streve og jobbe litt. Foreldrene må oppmuntre barna til å jobbe, sier Wæge.