Å vinne en Nobelpris betyr prestisje, men kan også lokke studenter og penger.
– Jeg er overbevist om at NTNU vil gjøre et stort hopp på Shanghai-rankingen, sier forsker Fredrik Niclas Piro ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). Han har nettopp laget en forskningsrapport om de store universitetsrankingene. De mest kjente er ARWU (Academic ranking of world universities) som Shanghai Jiang Tong University gjennomfører, og World University Ranking, laget av Times Higher Education.
Opp en divisjon
NTNU er ikke noen vinner på de to store rankingene over verdens beste universiteter. De siste to årene har universitetet havnet i gruppen 201-300 på Shanghai-rankingen. Nobelprisen kan skyve universitetet opp i gruppen 101-150, tror Piro. I så fall vil NTNU komme i samme gruppe som Universitetet i Bergen, men et godt stykke bak Universitetet i Oslo som kom på 69. plass i år.
– I 2010 fikk London School of Economics nobelpris for første gang. Dermed rykket de 100 plasser opp på Shanghairankingen, forteller Piro.
Årets nobelpris i medisin vil også dryppe på Universitetet i Oslo fordi Moser-paret er utdannet og tok sine doktorgrader der. Universitetsrankingene bygger på nokså ulike kriterier. Shanghai-rankingen legger stor vekt på akademiske priser, publisering og forskning.
Les mer: Moser-paret hedres verden rundt
Ikke vesentlig
Også på World University Rankings fra Times vil NTNU tjene på nobelprisen. NTNU ligger plassert i gruppen 276-300, og hadde i siste utgave ikke mindre enn 16 nordiske universitetsinstitusjoner foran seg, blant dem både Universitetet i Bergen (201-225) og Universitetet i Oslo på 186 plass.
– NTNU vil gjøre et hopp her også, men ikke så stort som på Shanghai-rankingen. Times bygger mye på omdømme, hva slags inntrykk forskere rundt om i verden har av en institusjon. Nordiske universiteter kommer generelt dårligere ut på Times enn på Shanghai, sier Fredrik Niclas Piro. Redaktør og rankingansvarlig Phil Baty i Times Higher Education tror ikke på noen stor bevegelse.
– Bortsett fra kanskje en beskjeden forbedring i omdømme, er det lite sannsynlig at prisen vil ha noen vesentlig effekt. Nobelpriser inngår ikke i vår vurderingsmetode.
Les mer: Selv etter å ha fått verdens gjeveste pris
Aksjer i tre nobelpriser
May-Britt og Edvard Moser er de første som får nobelprisen mens de er ved NTNU. Men institusjonen får fortsatt uttelling på rankingene fordi Lars Onsager og Ivar Giæver, begge utdannet ved NTH, vant nobelpriser senere (i 1968 og 1973) mens de var ved amerikanske universiteter.
Fredrik Niclas Piro tror prisen vil bety mye for NTNU renommé.
– I tillegg til at dette er en pris til to forskere, viser det at NTNU er i stand til å frembringe fremragende forskning som kan kvalifisere til en nobelpris. Det gir status, et kvalitetsstempel, sier Piro. Han mener nobelprisen betyr mer enn økt prestisje. For amerikanske og australske universiteter er rankinger viktige fordi de vet at asiatiske studenter bruker dem når de bestemmer seg for hvor de vil søke.
– En nobelpris på cv-en vil nok også kunne påvirke mulig-heten for å nå opp i internasjonale utlysninger av forsknings-midler, sier Piro.
Forskeren tror at det er meget viktig for de 10-20 universitetene som har befestet seg i toppen av rankingene å holde seg i teten. For universitetene som er lavere rangert, betyr det mindre.
Ungdomseffekten
Mange nobelprisvinnere er eldre personer som får prisen for forskning de gjorde for lenge siden. Slik er det ikke med Moser-paret som befinner seg midt i karrieren.
– Det gir en ekstra effekt for universitetet, fordi det vitner om at kvaliteten er der nå, ikke langt tilbake i tid, sier Fredrik Niclas Piro.
