Holtålen: –En positiv faktor har vært den snøfattige og snille vinteren vi hadde sist, med langt færre elgpåkjørsler enn vanlig langs vei og bane.
Det sier fjelloppsynsmann Geir Morten Granmo i Haltdalen og Ålen fjellstyrer til Adresseavisen.
Også lederen ved fjellstyrekontoret, Terje Borgos, bekrefter det positive bildet foran denne høstens elgjakt:
– Sist mandag og tirsdag gikk jeg i Ledalen, sør for Gåregrenda i Haltdalen. Jeg så til sammen minst 14 forskjellige elger midt på dagen. Det er vanligvis bra med elg i dette området på denne årstiden, men så mange observasjoner var mer enn jeg hadde forventet, sier han.
Mange store dyr
Han forteller at han også så mange store dyr; den største oksen han observerte antar han var en 20-spiring. To elgkyr med hver sin kalv og en ku med tvillingkalver var også blant de hyggelige observasjonene som Terje Borgos gjorde.
Kvote på 70 dyr i Holtålen
– De gode utsiktene har ikke medført vesentlige endringer i de fellingskvotene som er fastlagt i de nye, fireårige bestandsplanene som trer i kraft nå i høst, sier Geir Morten Granmo.
Han forteller at det til sammen i Holtålen kommune er lagt opp til en årlig felling av inntil 70 elg, fordelt med 65 prosent kalv og ungdyr, 20 prosent eldre okse og 15 prosent ku.
Delt i to forvaltningsområder
Bestandsplanene for Holtålen legges frem for godkjenning i formannskapet den 19. august, og planene skal evalueres og eventuelt justeres etter to år.
I elgsammenheng er Holtålen delt i to forvaltningsområder, der gamle Ålen kommune, sammen med Åsmarka, hører inn under Nord-Østerdal-Røros elgregion (NØRE), mens øvrige arealer er medlemmer i Hjorteviltregion 3 i S-Trøndelag.
«Litt uryddig» inndeling
Rådmann Marius Jermstad går inn for at Holtålen kommune godkjenner de to bestandsplanene som skal gjelde i Holtålen for de fire nest årene.
I sin saksfremstilling påpeker han likevel, at formålet med et bestandsplanområde er å kunne forvalte elgstammen innenfor det årsleveområdet som stammen benytter. Derfor ser han det i utgangspunktet som «litt uryddig», når ett bestandsplanområde har tilhørighet til to ulike forvaltningsregioner.
– En plan det viktigste
Det gjelder Holden og Hersjedal statsallmenninger, som naturlig burde sogne til NØRE. Men for å oppfylle kravet til minsteareal for bestandsplanområder er disse valdene slått sammen med statsallmenningene i Haltdalen og Dragås statsallmenning i Singsås, som sogner til i hjortevilregion 3.
– Målet om at alt hjorteviltet bør forvaltes etter én plan anses i denne sammenhengen for å være viktigst, og det er bakgrunnen for at valdet er godkjent slik som det er, med arealer innen 2 forskjellige elgregioner, skriver Marius Jermstad.