- Det var et sjokk å miste Karol i bru-ulykken, men jeg er verken bitter eller sint. Nå må jeg leve livet videre med vår ufødte sønn Patrik, sier enken Jolanta Wojtczok-Ciecka.
Den gravide kvinnen børster vekk nysnø fra graven til Karol Ciecka . Enken drar frem et rødt kort med hjerte på. «Jeg elsker deg!»
- Karol ville at sønnen vår skulle vokse opp i Åfjord. Det ønsket håper jeg å oppfylle, sier Jolanta Wojtczok-Ciecka til Adresseavisen.
Ville sove hjemme
Det er gått en drøy måned siden hennes norskpolske ektemann tok den skjebnesvangre turen hjem fra Trondheim. Egentlig skulle han ikke hjem denne kvelden. Kona Jolanta mente det ble altfor slitsomt å reise fra Trondheim til Åfjord så seint etter ti timers jobbing.
- Jeg sa at han ikke skulle komme hjem. Han måtte opp grytidlig og dra tilbake til jobb neste dag likevel. Men han ville helst sove hjemme og jeg kunne ikke stoppe ham, sier hun.
De hadde giftet seg i desember etter at Jolanta var blitt gravid. Hun kom til Linesøya i fjor sommer for å plukke jordbær og skulle ta farvel med polske kolleger før hun dro hjem etter sommeren.
Karol var bedt på festen fordi noen visste om en polakk som bodde alene i Åfjord. Dagen etter bestemte de seg for å dele livet.
- Karol hadde ordnet det meste; hus, reise og alt sammen. Han snakket hele tiden om Patrik og gledet seg veldig til fødselen.
Takker sambygdinger
Jolanta takker hele Åfjord for at de hele tiden har stilt opp og vist ekte omsorg. Og nå har hun fått løfte om at hun og sønnen skal få bli i Norge.
- Det var et sjokk å miste Karol i bru-ulykken, men jeg er verken bitter eller sint. Nå må jeg leve livet videre med Patrik som snart blir født, sier hun.
Sa han ble forsinket
Hun hørte fra ham en siste gang på hjemveien. Han ringte hjem og fortalte at han ble 20 minutter forsinket. Det var det siste Jolanta hørte fra mannen sin.
- Jeg ventet og ventet, og etter klokken ti ringte jeg moren til Karol og lurte på om hun hadde hørt noe. Jeg hadde også forsøkt å ringe Karol, men mobilen var død.
Ti minutter etterpå ringte moren tilbake og fortalte at et vitne hadde sett en golf som hadde passert ham like før Arnevikbrua. Jolanta håpet at Karol hadde snudd og reist tilbake til Trondheim, og at dette var en annen bil.
- Seinere på kvelden fortalte politiet at bilen hadde BN-skilter, og at det bare var én slik i Åfjord. Samtidig hadde vi ennå ikke hørt noe fra Karol. Jeg prøvde likevel å finne håp i at han kanskje hadde klart å kaste seg ut av bilen.
Men Jolanta forsto at håpet nok var ute. Etter tre dager fant de Karol omkommet i bilen i sjøen nedenfor brua. Hele familien var i sjokk, men Jolanta fant likevel en liten trøst.
- Jeg greide ikke tanken på at han kanskje hadde kjempet og hatt det vondt. Derfor gjorde det meg litt bedre å høre at måten han var funnet på i bilen, tydet på at han hadde dødd uten for mye smerte.
Takker Åfjord
Jolanta sier hun nok har taklet Karols død bedre enn svigermoren. Det takker hun familie og venner, og ikke minst hele Åfjord for. De har vært helt fantastiske hele tiden etter ulykken.
- Jeg kjente knapt noen i Åfjord og for åfjordingene var jeg en fremmed. Likevel har de stått på og gitt meg penger og annen støtte. Det viktigste har likevel vært at de hele tiden har stilt opp og vist ekte omsorg. Det var virkelig overraskende å være til stede under minneseremoniene og se at folk gråt. Jeg forsto da at Karol hadde mange venner.
Jolanta tror også at deres ufødte sønn har blitt en trøst og en viktig brikke for å komme videre i livet.
- Sønnen vår, som snart blir født, betyr alt nå. Jeg kan ikke sitte inne og gråte lenger, jeg er ikke slik. Livet må gå videre. Flere har oppfordret Jolanta til å gå til sak mot veimyndighetene etter at brua kollapset og bidro til Karols død, men Jolanta ser ikke slik på det.
- Jeg er verken bitter eller sint på noen. For meg var dette en naturkatastrofe som ingen kunne forutse. Jeg ønsker ikke å saksøke noen for dette. Jeg føler egentlig bare mest takknemlighet til Åfjord.
Jolanta har ennå ikke fått oppholdstillatelse ettersom begrunnelsen for familiegjenforening ikke lenger er til stede. Likevel har hun fått løfte fra myndighetene om hun skal få bli i Norge, at forholdene skal legges til rette for henne og ungen - og at hun har rettigheter som borger.
- I neste uke får jeg også personnummer, som gjør at jeg kan opprette en konto. Jeg vil fortsatt bo i Åfjord. Karol mente at det beste for sønnen vår var å vokse opp i kommunen, og det ønsker jeg skal skje. Nå har jeg også min mor og bror her i Åfjord. Jeg har ikke lenger noen nær tilknytning i Polen.