Ole Martin Wold Foto: «Elper og pærer – de vokser på trærne», synger barna. – Alt dette har vi egentlig gjorti alle år, sier Bente Wagnhild. – Men det er først nå vi har dokumentert det og har ekstra fokus på dyrking og høsting.

Hvor putter vi papp og papir?

– Blå, roper fireåringene Lavina og Mia.

Hvor legger vi plasten?

– Lilla, stemmer William med.

Og hva med matavfall og bleiene?

– Grønn, roper halve barnehagen. Og ler høyt.

– Bleie, ropes det.

En stolt leder av Mummitrollet familiebarnehage, Bente Wagnild, kan ta imot det grønne flagget fra kommunen.

Best på beviser

Dermed er så godt som alle kommunale barnehager i Trondheim blitt miljøsertifiserte. Mummitrollet familiebarnehage er nummer 150 som kan heise beviset på engasjementet sitt, og er den aller første familiebarnehagen i kommunen med grønt flagg. Målet om full sertifisering av denne gruppen er nådd. I tillegg er alle ungdomsskolene sertifisert. Til sammen er det 54 skoler som har det grønne flagget vaiende i vind.

– Nå er det over 28 000 barn mellom 0 og 16 år som går, eller har gått, ved en skole eller barnehage som er sertifisert med Grønt Flagg, sier Bjørn Arild Silseth som representerer Grønn Barneby i Trondheim kommune.

– Dette er helt unikt i Trondheim, og ingen av de andre store byene i Norge har så mange sertifiserte enheter, sier han stolt.

Kommunalråd Sissel Trønsdal setter på seg brillene og tar frem talen, mens Adrian (3) lar det tikke i et kassaapparat og Ingmar (2,5) kjører politibil. Høylytt. Taleskriveren kan vri seg i fallitt, mens hun ler litt og lar både barna og personalet bidra til å redde stunden.

Dyrker mat i hagen

«Elper og pærer – de vokser på trærne», synger barna. De har sett det med egne øyne.

På sommeren har de jordbæråker, rips, solbær, epletrær, grønnsakhage med potet og gulrot og ekstra fokus på å dyrke egen mat i barnehagen.

– Alt dette har vi egentlig gjorti alle år, sier Bente Wagnhild. – Men det er først nå vi har dokumentert det og har ekstra fokus på dyrking og høsting.

For når man ønsker å få det grønne flagget, er man nødt til å ha en plan.

– Det handler om å ha en planmessig miljøopplæring i undervisninga. Hver enhet velger seg et tema som de skal ha aktiviteter omkring i løpet av ett år, sier Bjørn Arild Silseth.

Følger de andre planene

Prosjektet skal i størst mulig grad relateres til læreplanene ved de ulike trinnene, eller til barnehagens rammeplan. Mange velger resirkulering, eller dyrking av jorda og kompostering, kosthold er også populært. Det kan være energi, biomangfold eller naturvern og allemannsretten. Miljø favner bredt. Til og med trafikkopplæring har kommet under miljøfanen i sertifiseringsprogrammet.

– Men hjelper det miljøet at en barnehage eller skole får et grønt flagg? Og hvor engasjert er man egentlig, når flagget først henger der?

– Det er slik at vi har en årlig evaluering av arbeidet og en ny plan for hvert år. Planen skal møte syv kriterier vi har og hver enhet skal resertifiseres hvert år.

Flagget fires ikke

Ordningen har eksistert siden 2003 og det er ingen som har måttet fire flagget enda.

I Mummitrollet familiebarnehage er det ingen tvil om at de vil holde frem slik de stevner. Siden oppstarten i 1996 har barna fått høste bær, frukt og grønnsaker. Når snømannen er smeltet og det er klart for våronn, skal nye frø sås hagen til Trondheims eldste familiebarnehage.

– Se flagget, sier Pia (3) og drar i det synlige beviset på miljøengasjementet. Men hva forstår egentlig ungene?

– Forhåpentlig viktige verdier og holdninger de kanskje ikke skjønner helt nå, men som de har med seg som voksne, sier Bjørn Arild Silseth.

– Nå er det over 28 000 barn mellom 0 og 16 år som går, eller har gått, ved en skole eller barnehage som er sertifisert med Grønt Flagg, sier Bjørn Arild Silseth som representerer Grønn Barneby i Trondheim kommune. Foto: Ole Martin Wold