Rørospresten Harald Hauge sier at livet fort kan bli svært vanskelig for den som ikke har noe større enn seg selv å forholde seg til.

– Jeg anbefaler alle, enten de er troende eller ikke, å bruke litt tid i påska til å ta «Den store samtalen» sammen med sine nærmeste, eller gjerne også med seg selv, sier Hauge.

– Handler om nestekjærlighet

Selv mener han at en grunnleggende side ved livet er at vi mennesker er til for hverandre; at andre trenger oss, slik vi trenger andre. Derfor er det viktig for hver og en å ha noen tanker rundt dette, og om hvordan man egentlig ønsker å leve sitt liv.

– Sagt med store ord handler det hele om nestekjærlighet. Vi lever i en ærlig tid blant annet rundt det å ta konsekvensen av at det kan være veldig vanskelig å leve sammen. Folk har det ikke nødvendigvis bra fordi om de lever under samme tak, sier han.

Hauge viser til at stadig flere lever sine liv som enslige, på grunn av skilsmisser og andre forhold.

– For mange kan det innebære et mer mangfoldig liv, mens det for andre kan bli slik at enslighet fører til ensomhet. Det er den negative siden av det å ikke være til for hverandre, f.eks. i en familiekonstellasjon eller innenfor et enda større fellesskap, der man både kan gi og få, være aktiv eller passiv, sier han.

– Mange kjenner et press

Han mener at det å ikke ta del i slike større og mindre fellesskap kan bli forferdelig slitsomt opp mot et ønske å fremstå som vellykket og samtidig ikke vise seg som sårbar.

– Mange kjenner nok på en form for press når det gjelder det å være «på», både privat og i sine profesjonelle roller i samfunnslivet, sier han.

Hauge fremholder at vi stadig er involvert i flere samtidige prosesser, hvor det hele tiden gjelder å planlegge og dokumentere endringer og fremgang.

Den viktige rytmen i livet

– Det kan føre til at den gjentagende, stødige livsrytmen kommer i bakgrunnen. Men det er viktig å opprettholde nettopp denne rytmen, som noe vi kan forankre oss i – noe som alltid har vært der, og noe som også vil være der etter oss. Dette er minst like viktig nå i vår tid – og i fremtiden, sier han.

For ham som prest er det naturlige å finne denne livsrytmen gjennom sitt forhold til kirken og det liturgiske livet, selv om noen sikkert kan mene det er litt traust og kjedelig.

Hauge tror det er helt greit å ha formen tradisjonell og heller være radikal i innhold. Han ser tradisjoner som en helt avgjørende krok man kan holde seg fast i og legger til at det hele i bunn og grunn handler om det idéhistoriske landskapet vi lever i.

– Noe større enn oss selv

– Vi lever i en postmoderne tid, der de store fortellingene har kollapset og vi må skape våre egne fortellinger. I den situasjonen tror jeg det blir veldig vanskelig om vi ikke har noe større enn oss selv å forholde oss til, sier Hauge.

Han mener det er viktig å tenke at familie ikke alltid kan være dette større, men at det har form av et bredere fellesskap – noe å rette fokus mot og noe å tro og håpe på. Men samtidig advarer han mot farer ved å satse alt på ett kort.

– Vi ser f.eks. religiøse sekter som i dag tiltrekker seg mennesker som vil slåss for noe som er «større», og historien viser hvor farlig det kan utvikle seg. En tid hvor mange blir ensomme er en stor utfordring for oss som samfunn, bl.a. fordi det kanskje kan utløse at noen vil slutte seg til ytterliggående sekter, sier han.

– Riv ned skillene

Harald Hauge anbefaler oss å bruke tid i påska til å identifisere og streve etter å rive ned de ideologiske og åndelige skillene som forteller oss at det skal være forskjell på folk.

– Slike skiller er hele tiden menneskehetens virkelig store problem. Det store skillet er døden, men fortellingen om oppstandelsen er en fortelling om at alle skiller blir borte. Påska er som skapt for å tenke over og snakke om disse tingene, enten man er troende eller ikke. Ting som har gått i stykker kan også bli bra igjen, sier Harald Hauge.