Den multiresistente stafylokokkbakterien som stammer fra gris, øker med 300-400 tilfeller hvert år. Folkehelseinstituttet forventer en ytterligere økning i årene fremover.
– Importsmitte er hovedårsak til at det øker i Norge. Personer som har vært på reise er smittet i utlandet, og bringer med seg smitte hjem. Vi antar også at nye nordmenn bringer med seg smitte til Norge, sier seniorrådgiver Petter Elstrøm ved Seksjon for infeksjonsovervåkning ved Folkehelseinstituttet.
– Importsmitten øker fra år til år. Men vi har ikke fått smitten inn i sykehjem eller sykehus – der har kurven vært mer eller mindre flat. Økningen har skjedd ute i samfunnet, sier han. I går ble det kjent at ytterligere en svinebesetning i Trondheim var smittet. Fra før er ni besetninger i Nord-Trøndelag, en fra før i Sør-Trøndelag og en i Troms smittet.
Økt smittepress
Han understreker at Norge totalt sett fortsatt har en lav forekomst av MRSA.
– Men vi ser nå at det oppdages MRSA i flere svinebesetninger i Trøndelag. Dette gir et økende smittepress mot helseinstitusjonene. Grunnen til at vi ikke vil at det skal etablere seg MRSA i svinebesetningene, er at man da vil være konstant eksponert for bakterien og med risiko for at den hele tiden vil spre seg. I Danmark er 70 prosent av svinebesetningene smittet. Sprer den seg på samme måte i svinebesetningene i Norge, får man en stor kilde til spredning i landet, og da har man ikke bare importsmitten å hanskes med, sier han.
Dobler dødsrisiko
MRSA er en bakterie som sjelden gir alvorlig infeksjonssykdom.
– Men hos sårbare pasienter kan det bli alvorlig. Bakterien kan komme inn i indre organer, spre seg i blodbanen og gi alvorlig infeksjon. Sykdomsbildet kan utvikle seg fort og bli livstruende, sier Elstrøm.
Er man infisert med MRSA-bakterien hemmer dette behandlingsmuligheten.
– Det kan oppstå akutt blodforgiftning som krever behandling med en gang. Dreier det seg om resistente bakterier, vil penicillin kunne virke godt. Hvis det er MRSA, vil ikke dette virke, og man taper tid i behandlingen. Risikoen for å dø dobles hvis det er LA-MRSA. Det er dødsfall hvert år i sammenheng med infeksjon av denne bakterien, men dette blir ikke meldt inn senere som dødsårsak. Dødsårsaken behøver heller ikke være selve MRSA-infeksjonen , men infeksjonen kan komme på toppen av annen sykdom, sier Petter Elstrøm.
Ingen svinebønder døde
Han sier at Folkehelsa ikke har en god statistikk på dødsfall av MRSA.
– Det er ikke rapportert jevnlig på dette, men vi er i ferd med å koble inn flere studier som vil gi oss bedre oversikt, sier han. I Norge er flere blitt alvorlig syke etter å ha blitt smittet gjennom kontakt med svinebesetninger.
– Men vi har ikke hatt dødsfall blant svinebønder, så langt vi har oversikt over, sier Elstrøm.
MRSA-bakterien smitter lett fra menneske til menneske.
– De er vanlige både på mennesker og dyr, og kan være en normal forekomst på huden til folk. Bare ved å hilse på en person, kan være nok til å få overført smitte. Blir en innlagt på sykehus i et land der bakterien er vanlig, vil gule stafylokokker være en del av floraen og en vil i løpet av et par dager ta til seg bakterien, sier Petter Elstrøm.
Nok å bo i nærheten
I land som Danmark og Nederland, er bare det å bo i områder med mange svinebesetninger innebære en viss risiko for å bli smittet av bakterien.
– Det har vist seg at man på sikt får en spredning rundt disse gårdene. Men i Norge ser vi ikke at dette vil skje, sier han.
Han viser til overvåkningsprogrammet som blant annet innebærer testing av gris.
– I fjor ble alle gårder med purker testet – i år skjer det samme med gårder som har slaktegris. Vi har en god oversikt, sier seniorrådgiver Petter Elstrøm i Folkehelseinstituttet.
