Med dagens bevilgninger ville det ta mellom 20 og 30 år å få implementert den vedtatte merkevare- og kommunikasjonsstrategien for nasjonalparkene i Norge.

Dette har fått styrelederne for de sju nasjonalparkene som er tilknyttet Fylkesmannen i Oppland til å oppfordre Klima- og miljødepartementet om å øke bevilgningene.

– Vi ser at pengesekkene rundt oss nå snører seg sammen. Det kommer mindre penger til tilrettelegging og informasjon. Skal man satse på å få opp besøket og omsetningen i og rundt verneområdene, trengs markedsføring og tilrettelegging, som koster penger, sier Ola Røtvei, leder for Dovrefjell nasjonalparkstyre, til Adresseavisen.

Tidsperspektiv på 30 år

Han er sammen med de seks andre styrelederne for nasjonalparkene svært positiv til at departementet har tatt initiativet til å utarbeide en merkevare- og kommunikasjonsstrategi for nasjonalparkene.

Styrelederne står klar til å utnytte det potensialet merkevarestrategien gir for lokaløkonomisk verdiskaping, skriver styrelederne i et brev til departementet.

De beklager derimot opplysningene som kom opp på nasjonalparkkonferansen som Miljødirektoratet arrangerte i Trondheim, der det ble opplyst at det med dagens bevilgninger ville ta 20–30 år å implementere den nye strategien.

– Dette ser vi som svært uheldig. Satsingen vil fort miste momentum dersom gjennomføringen vil ta så lang tid. Men viktigst er det at det vil ta tid å realisere det lokaløkonomiske potensialet strategien har.

– Utfordrer lokal forvaltning

Lederen av Dovrefjell nasjonalparkstyre mener at mindre penger til nasjonalparkdriften er en stor utfordring for lokal forvaltning.

– Jeg frykter vi er på vei mot at nasjonalpark- og verneområdestyrene snart bare sitter igjen med tildelinger av løyver og behandling av dispensasjoner. Da er det ikke interessant for ordførere å sitte i slike styrer. Da har vi tatt ned alt som vi fikk til gjennom det tidligere Dovrefjellrådet. Målet er å få til verdiskapning knyttet til verneområdene, men for å få den utviklingen vi ønsker trenger vi midler.

Totalramme på 46,6 mill.

På statsbudsjettet for 2015 står det totalt 46,6 millioner kroner til fordeling til såkalte «Tiltak i verneområder», som er Klima- og miljødepartementets post for tilskudd til de totalt mellom 2600 og 2800 nasjonalparker og verneområder i Norge.

I 2013 var beløpet 64,6 millioner kroner, mens det salderte budsjettet for 2014 var på knappe 55,7 millioner.

– Det er riktig at tilskuddsrammen har gått en del ned de siste to-tre årene, men for 2015 ligger nivået på omtrent samme nivå som i 2014, når vi tar hensyn til at årets budsjett er eksklusive moms, fordi det nå er Finansdepartementet som tar momsregningene.

Det sier seksjonssjef Olav Nord-Varhaug i Miljødirektoratet, som har ansvaret for fordelingen av de tildelte midlene.

Må smøres tynnere utover

Han vedgår at det like fullt blir slik at tilskuddene etter hvert må smøres stadig tynnere utover, fordi de ikke justeres i takt med at antall nasjonalparker og verneområder øker. Samtidig er det dessuten etablert et nytt, stort og mer omfattende forvaltningsapparat ute i regionene, med 48 nasjonalparkforvaltere og 43 nasjonalparkstyrer så langt.

– Selv selv om det er vedtatt en ambisiøs satsing for en merkevare- og kommunikasjonsstrategi, må vi uansett forholde oss til de økonomiske rammene som gjelder. Det betyr at det vil ta ganske lang tid å nå de målene vi har satt oss, sier Olav Nord-Varhaug.

Forollhogna nasjonalpark, med mektige Forollhogna i bakgrunnen t.v., sogner til syv ulike kommuner i Sør-Trøndelag og Hedmark. Nå frykter nasjonalparkstyret at tilskuddene fra staten stort sett bare vil dekke byråkratiets utgifter. Foto: GEIR TØNSET