Hvordan har det seg at bensin er rekorddyrt selv om oljeprisen har stupt? Den kjedelige og korrekte forklaringen er høye avgifter til staten, svak krone og sterk dollar, at raffinering til bensin og diesel koster mer enn råolje, streik ved raffinerier i USA – og at den store bilsesongen står for døren i landet der høye bensinpriser betraktes som grunnlovsstridig og en krenkelse av borgernes menneskerettigheter.Les flere kommetnarer fra Gunnar Okstad her
Den langt mer interessante forklaringen er at «noen» står bak en sammensvergelse som gjør at vi stakkars, uskyldige bileiere må blø enten oljeprisen er høy eller lav. Det kan nok føles slik, men denne konspirasjonsteorien er nok ikke riktig. Det er likevel ikke rart det er fristende å se sammensvergelser ved bensinpumpene. Hvis bensinprisen utelukkende var et produkt av råoljeprisen, skulle bensin i dag ha kostet rundt sju kroner. Hvis prisen i stedet tar utgangspunkt i kjøpekraft og sammenligningen er 1960, skulle en liter bensin derimot ha kostet 32 kroner.
For 12 måneder siden var oljeprisen 110 dollar fatet. Torsdag denne uken kostet et fat råolje 63,50 dollar. Veiledende pris fra Statoil på 95 oktan bensin for ett år siden var 15,76 kr. per liter. Denne uken var prisen 16,17 kr., mens gjennomsnittsprisen ved et utvalg Statoil-stasjon i Trondheim torsdag morgen var kr. 14,75. Norge har den dyreste bensinen i Europa. Men her i landet har vi også den sterkeste kjøpekraften. Justert for kjøpekraft, er bensin nokså rimelig i Norge. Men den kunne vært enda billigere, mener noen, særlig et visst regjeringsparti.
Les også: Trondhjemmere kjører 100 000 korte bilturer hver dagLes også: Halve befolkningen går under 500 meter per dag
For ett år siden ble bensinbransjen kalt inn på teppet hos finansministeren. Siv Jensen (Frp) utba seg en forklaring på hvordan det kan ha seg at prisen på bensin er irriterende høy selv om oljeprisen allerede da hadde falt en del. Utover sommeren og høsten i fjor falt oljeprisen enda mer. Likevel er det bemerkelsesverdig stille om bensinprisen. Kanskje det skyldes at mange innser at bensin hadde vært enda dyrere hvis olje fortsatt hadde kostet rundt 110 dollar per fat?
Kanskje det også har sammenheng med at mange vet at bensin uansett er billig her i landet? Forurenser må betale. Det er et prinsipp som gjelder i mange andre sammenhenger, blant annet må industrivirksomheter betale hva det koster å fjerne forurensning. Men slik er det ikke for den hellige bensinen.
Transportsektoren er den største utslipperen av CO2 i Norge med 32 prosent av de totale utslippene. Hvis prinsippet om at forurenser betaler skulle vært gjort gjeldende for biler som går på fossilt drivstoff, hadde bensin vært mye dyrere. Hvor mye dyrere er avhengig av premissene som legges til grunn. Statens vegvesen la frem et regnestykke for fem år siden. I regnestykket fra Vegvesenet var utgangspunktet at dobling av bensinprisen i kombinasjon med andre tiltak, kunne bidra til en viss nedgang i utslippene av klimagassen CO2.
Hvor sannsynlig er det at bensin er like billig om ti år som den er i dag? En dobling er ikke umulig. Trøsten er at langt færre enn i dag vil kjøre fossilbiler, og at bensinprisen kan komme til å stige enda mye mer i USA.
Bilen har kommet for å bli, men det har ikke fossilmotoren.