Antallet som slutter i yrkesfaglig utdanning i Sør-Trøndelag øker kraftig, og er nå over landsgjennomsnittet.
Nye tall viser at frafallet er på over 45 prosent. For dem som begynte på sin yrkesfaglige utdanning i 2007, gjennomførte bare 54,7 prosent utdanningen i løpet av fem år. For elever som tar studiespesialisering er tallene bedre. 86,5 prosent av elevene som startet i 2007 gjennomførte utdanningen sin i løpet av fem år.
Alvorlig utvikling
– Sør-Trøndelag har havnet under landsgjennomsnittet for hvor mange som gjennomfører yrkesfaglig utdanning. Det er alvorlig. Fylkeskommunen klarer ikke å opprettholde sin ambisjon om å få færre til å slutte. Det er alvorlig, sier Frps Morten Ellefsen.
Næringslivet og fagbevegelsen har tidligere slått alarm tidligere. Nå advarer også Frps gruppeleder i Fylkestinget mot utviklingen. Morten Ellefsen mener det er en sammenheng mellom de høye tallene på elever som ikke gjennomfører, og de politiske prioriteringene som det politiske flertallet gjennomfører.
– Tallene viser at vi i Sør-Trøndelag bruker en lavere andel av budsjettet til skole, sammenlignet med andre fylker. Tidligere har vi ligget under snittet for antallet som dropper ut, men slik er det ikke lenger. Utviklingen i Sør-Trøndelag går i feil retning, sier Ellefsen.
Mer penger inn
Frp setter krisen i yrkesfagene i sammenheng med den økonmiske krisen i AtB - selskapet som administrerer kollektivtrafikken i fylket. Morten Ellefsen mener tallene hadde vært bedre dersom fylkeskommunen ikke hadde bevilget ekstra millioner til AtB som følge av millionoverskridelser på budsjettene deres de to siste årene.
Mer penger til skolen
– Yrkesfag er det dyreste skoletilbudet, og Frp har lenge foreslått at det brukes mer penger på skolen. I dag slås for mange teorifag sammen på yrkesfagene, slik at undervisningen for frisører og elektrikere blir den samme. Da blir det for lite spesifikk undervisning, og elevene slutter. Samfunnet trenger folk med yrkesfaglig bakgrunn, og nå må vi ta konsekvensen av dette i budsjettarbeidet, sier Ellefsen.
Ikke mindre på skole
Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) er uenig med Frp i forklaringen på at så mange slutter. Han mener tallene Ellefsen viser til om at andelen av budsjettet til videregående skole går ned, ikke viser virkeligheten.
– Årsaken til at andelen går ned er at budsjettet øker. I 2010 tok fylkene over riksveiene, derfor sank andelen til netto driftsutgifter kraftig i alle fylker. I Sør-Trøndelag har vi brukt reservene til å ta unna overforbruket i kollektivtrafikken. Vi har ikke tatt penger fra skolene for å dekke opp underskudd i AtB, men brukt av reservene. Vi har skjermet videregående skole, og rydder nå opp i AtB, sier Sandvik.
Teoritrykk
Men også fylkesordføreren er bekymret for at så mange slutter før endt utdanning, og mener mange av tiltakene som er iverksatt vil bedre dette i årene som kommer.
– Vi bruker mer penger pr. elev nå enn før, skolene er blitt kraftig modernisert, vi har fått på plass intensivkurs i løpet av skoleåret for dem som sliter i et fag og vi har etablert sommerskole for yrkesfagelever som stryker i et fag eller på en eksamen. Tallene som kommer nå er for kullene som startet noen år tilbake. Jeg har tro på at tiltakene som er satt inn vil hjelpe, sier Sandvik.
Endre systemet
Sandvik mener det er på tide å se på innholdet i skolen på nytt for å få ned tallene på dem som dropper ut. Han mener det må spørres om skolesystemet er modent for elevene når nesten halvparten ikke fullfører på yrkesfag. Mange faller fra allerede i ungdomsskolen. Kanskje skal vi se ungdoms- og videregående opplæring mer i sammenheng? Teorifagene i enkelte yrkesfag er også for lite yrkesrettet, og det er kanskje for mye teori. Det burde legges til rette enda tidligere for de med praktisk sans, sier Sandvik.
Mye teori og dårlige lærere
Elevene på Sør-Trøndelags sommerskole mener yrkesfagene er blitt for teoretiske og lite tilpasset yrket de ønsker seg.
I 14 dager går de på skolebenken i sommer, for å klare eksamen i naturfag eller matte. Eller for å forbedre standpunktkarakteren.
– Det er ikke så rart at mange slutter på skolen før de er ferdige. Det er altfor mye teori, fagene er lite tilpasset det yrket vi har valgt oss og i mange tilfeller er lærerne for dårlige til å følge opp de som sliter i et fag. Da er det ikke så rart at mange velger å hoppe av, og heller finne seg en jobb.
De seks elvene, Marlene, Tonje, Camilla, Anniken, Dania og David, har alle opplevd at klassekamerater har sluttet. Selv har de fått plass på Sommerskolen som Sør-Trøndelag fylkeskommune har etablert som et tiltak for å hjelpe elever gjennom undervisningen. I 14 dager terper de matematikk og naturfag, og om en uke skal de ha eksamen.
Lærer noe her
– Det er helt annerledes her enn på den vanlige skolen. Det færre elever pr. lærer og lærerne vil at vi skal fikse dette. De kommer bort til oss og bryr seg selv om vi ikke spør om noe, sier Tonje Vårvik.
– Jeg lærer mye bedre når det er mer intensivt. Her jobber jeg 14 dager med naturfag, og tar eksamen etterpå. Da skjønner jeg stoffet på en mye bedre måte enn når det spres utover en time i uka, sier David Gregory.
– Vi er ikke late, men skolen må tilpasse seg yrkeslivet på en bedre måte, sier Dania Denice Etnestad.