Dette handler saken om:
Innføringen av journalsystemet Helseplattformen til nærmere fire milliarder har skapt kaotiske forhold på landets fjerde største sykehus.
Dette er historien om hvordan det gikk så galt.
En dag i august 2018 kom en av USAs rikeste kvinner til Trondheim.
Med seg hadde Judith Faulkner teknologien som har bidratt til å gi henne en formue på 70 milliarder kroner:
Pasientjournalsystemet Epic.
Faulkner møtte direktør Stig Arild Slørdahl i Helse Midt-Norge.
En kontrakt som skulle gi Epic nye milliardinntekter, skulle snart ligge på bordet. Det norske Epic-selskapet var allerede opprettet.
Sykehus og kommuner i Midt-Norge skulle ta i bruk systemet. Helsetoppene i landsdelen mente dette var den beste teknologien de kunne få.
Det skjedde samtidig som løsninger fra samme leverandør førte til kaotiske tilstander på finske og danske sykehus.
Men i Norge var det få tegn til bekymring.
– Jeg er selvsikker. Vi har valgt det rette systemet, sa Stig Arild Slørdahl da kontrakten med Epic ble underskrevet i mars 2019.
– Dette prosjektet er jo dømt til å lykkes, uttalte daværende styreleder Håkon Grimstad i Helseplattformen AS i november samme år.
Slik har det foreløpig ikke gått.
Kaos, hoderulling og enorme tap
I april 2023 er det fem måneder siden Helseplattformen ble innført på St. Olavs hospital i Trondheim. Dette er landets fjerde største sykehus.
Denne perioden har vært preget av til dels kaotiske tilstander:
Over 16.000 elektroniske brev er blitt borte i systemet. Radiologisystemer, medikamentløsninger og SMS-systemer har vært fulle av feil.
Fastleger forteller at de gråter av fortvilelse. 324 ansatte ved St. Olavs har signert et krav om at Helseplattformen må «avvikles én gang for alle». Halvpartene av legene på St. Olavs vurderer å slutte.
Helsetilsynet har gransket innføringen og omtalt situasjonen som «svært farlig» etter at de mottok over 60 bekymringsmeldinger.
Leger og sykepleiere forteller om kryptiske feilmeldinger og omfattende og uforståelige menyer.
Innføringen på andre sykehus må utsettes. Det koster over en halv milliard kroner ekstra – minst. Noen kommuner sier nå nei til å bli med.
Direktøren for Helseplattformen AS har gått av.
– Helseplattformen er den største katastrofen som har rammet Helse Midt-Norge de siste årene, inkludert covid. Det er en skandale, etter min mening, sier fastlege Nils Ivar Løvendahl Leraand.
Han tar vakter på legevakten i Trondheim og bruker Helseplattformen der.
Han har delt et bilde som han mener er et eksempel på hvor lite brukervennlig systemet er.
Bildet viser hvordan menyen ser ut dersom man skal legge inn klokkeslettet 16.13 i Helseplattformen:
I flere av kommunene som har innført systemet, har det også vært utfordringer og misnøye. Men flere har etterhvert meldt at ting går bedre.
Hvordan ble Helseplattformen et så omstridt og trøblete prosjekt?
Aftenposten har gjennomgått årevis med offentlige dokumenter og snakket med en rekke ulike kilder for å finne svar.
For å forstå bakgrunnen må vi litt tilbake i tid.
Drømmen om en felles journal
I 2012 var Jonas Gahr Støre (Ap) helse- og omsorgsminister. Han la frem en ambisjon som handlet om å samle Helse-Norge digitalt.
Sykehus og helseinstitusjoner brukte mange ulike journalsystemer. Det gjorde det vanskelig og tidkrevende å finne riktig informasjon om pasientene.
Målet var derfor å få på plass løsninger som gjorde at pasientopplysninger var tilgjengelig for alle som trengte det, uavhengig av hvilket sykehus eller legekontor man var på.
Ambisjonen fikk navnet «Én innbygger – én journal».
Det ble satt i gang et omfattende og kostbart utredningsarbeid. Men man klarte ikke å lande en plan i tråd med de første ambisjonene.
Riksrevisjonen slo i 2021 fast at arbeidet hadde omfattende svakheter og manglet styring.
Sykehusene hadde fortsatt med sine journalsystemer. Et ambisiøst prosjekt for en felles kommunejournal rant etter hvert ut i sanden.
Underveis hadde Midt-Norge gått sin egen vei. Vurderingen var at det her hastet spesielt mye å bytte ut de gamle journalløsningene.
Helse Midt-Norge og Trondheim kommune var i førersetet. Målet var en felles journal kun i denne landsdelen.
I 2016 sa helseminister Bent Høie (H) at dette skulle ha status som «et regionalt utprøvingsprogram» for Én innbygger – én journal.
Det er dette vi i dag kjenner som Helseplattformen.
Tanken var: Det man fikk til i Midt-Norge, kunne senere brukes som utgangspunkt for resten av landet.
Saken fortsetter under grafikken
Born in the USA
Husker du Bjarne Håkon Hanssens hjertebarn?
Rundt 2009 puslet helsebyråkratene i den rødgrønne regjeringen med helseministerens store sak:
Samhandlingsreformen.
Et helt sentralt punkt her var at de ulike nivåene i helsevesenet – som sykehus og kommuner – måtte jobbe bedre sammen.
For å bli inspirert, dro Ap-Hanssen og mange helsetopper over Atlanterhavet.
I 2008 og 2009 besøkte de det private helsekonsernet Kaiser Permanente i USA. De ville se nærmere på dataløsningene.
Helsetoppene var vant til at det norske helsevesenet hadde en liten skog av ulike journalløsninger. Disse fungerte sjelden sammen. Men hos Kaiser Permamente brukte helsepersonell ett felles system.
Nordmennene likte det de så.
– Det som kanskje er mest interessant for Norge, er Kaiser Permanentes elektroniske pasientregister. Her har de kommet langt, sa avdelingsleder Svein Egil Nielsen i Innovasjon Norge til Dagens Næringsliv.
Noen år senere ble Kaiser Permanentes dataløsning trukket frem i utredningen av Én innbygger – en journal.
Dataløsningen var levert av Epic.
Epics journalløsning er innrettet slik at man «koder» diagnosene. Dette erstatter i stor grad fritekstopplysninger om behandlinger og helsetilstand. Litt i motsetning til slik man gjør i Norge i dag.
Systemet er bygget på et grunnprinsipp i det sterkt kommersialiserte amerikanske helsevesenet. Der kategoriseres behandlingstypene. De sendes til forsikringsselskaper for å få utbetalinger for pasientbehandling.
Systemet kan på denne måten spare tid og penger. Det gjør det også mulig å systematisere data til forskning og medisinsk analyse.
Men kritikerne mener det fører til at leger og sykepleiere må bruke masse tid på å fylle inn omfattende skjemaer. De mener at systemet derfor blir en tvangstrøye som stjeler tid som kunne blitt brukt på pasientene.
Det offentlige helsesystemet i Norge er dessuten helt annerledes enn det amerikanske.
Løsningen i Midt-Norge er også spesiell fordi den skal knytte sammen både sykehus, kommunale helsetjenester og fastleger.
Aftenposten har derfor stilt Epic et viktig spørsmål:
Finnes det dokumentasjon på at deres dataløsninger har gitt høyere produktivitet i land som har et helsevesen som er sammenlignbart med det norske?
Dette har de ikke svart konkret på. De har vist til at systemet har reddet liv og spart penger på sykehus i Storbritannia og Australia.
Epic peker blant annet på at sykehuset i Cambridge har redusert antall tilfeller av blodforgiftning med 42 prosent. Det har reddet anslagsvis 64 liv.
Helseplattformens styreleder Helge Garåsen har fått samme spørsmål.
Han peker på at Epic fungerer «utrolig godt» på flere amerikanske sykehus.
Advarte om «svært høy risiko»
Epics løsning er et såkalt suite-system. Det innebærer at man kjøper én stor pakke som løser svært mange oppgaver.
Denne modellen har i stadig større grad blitt utfordret: Man bygger heller helsedatasystemer ut gradvis.
Typisk gjøres dette med at at man først har en «grunnmur» med data som kan deles. Så kobler man på ulike løsninger som får tilgang til dataene de trenger.
Dette gir mindre risiko og større grad av fleksibilitet. Land som Portugal, Estland, Nord-Makedonia og Serbia har digitalisert helsevesenet etter denne modellen.
I 2016 ble det lagt frem en utredning for styret i Helse Midt-Norge. Den slo fast at det å anskaffe et stort system, ville ha «svært høy risiko». Det ble også påpekt at innføring av tilsvarende løsninger i Norden var «svært begrenset».
Likevel gikk man for en slik strategi.
– Dette baserte seg på en kravspesifikasjon hvor helsepersonell fra både kommuner og sykehus var med å lage kravene. Så satt man til slutt igjen med to amerikanske systemer ut fra den faglige vurderingen som ble gjort, sier Helge Garåsen.
Mye av arbeidet ble gjennomført av innleide konsulenter. På bare to år ble det brukt 1,5 milliarder på dette.
Lovbrudd og milliardbeløp til konsulenter
Loven ble brutt da ett selskap alene tjente over 500 millioner, selv om ledelsen hadde blitt advart. En av deleierne i selskapet fikk sitte i en lederstilling i Helseplattformen.
Norske Dips leverer journalløsninger til norske sykehus. De var blant dem som ble satt på sidelinjen tidlig i prosessen.
Teknologiselskapet Cerner trakk seg på oppløpssiden.
Da sto man igjen med Epic.
– Det virker som man var ganske forelsket i Epic, blant annet etter at de hadde vært på tur til USA, sier Dag Svanæs.
Han er professor ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU. Han har fulgt arbeidet med Helseplattformen i en årrekke.
– Paradokset er jo at Helseplattformen ikke er en plattform. Det var et ønske om å ha en total leverandør som kunne levere alt, sier han.
Dag Svanæs
Professor ved Institutt for datateknologi og informatikk på NTNU
Har pasientjournaler for 305 millioner mennesker
Problemene med Helseplattformen har fulgt flere spor.
Ett moment: Systemet oppleves komplisert og svært lite brukervennlig, ifølge leger, sykepleiere og tillitsvalgte.
Det er lett å gjøre feil fordi det er lite intuitive menyer og uforståelige feilmeldinger.
Et stort antall leger og sykepleiere ble rekruttert for å bidra til å tilpasse Epics løsninger til norske forhold.
Men det gikk ikke særlig bra, ifølge en masteroppgave som gikk i dybden på dette.
«Et gjengående problem har vært utvikleren Epic sin manglende forståelse for norske helsetjenester og deres ønske om å gjenbruke mest mulig av deres eksisterende standardiserte løsninger», het det i konklusjonen.
Et annet moment: Tekniske problemer og faktiske feil som gjør at ulike deler av systemet ikke fungerer som planlagt.
– Alle har nok opplevd datasystemer med dårlig brukervennlighet. Men det alvorlige her er jo at det går utover pasientsikkerheten. Leger og sykepleiere vet ikke om medikamenter og informasjon i systemet er riktig, eller informasjonen man legger inn kommer dit den skal, sier Svanæs.
Epic har ikke svart direkte på Aftenpostens spørsmål om hva de synes om kritikken av systemet. Men de erkjenner at det «fremdeles er mer jobb som må gjøres».
– Epic og Helseplattformen jobber tett med spesialister for å optimalisere konfigurasjonen. Vi tror at vår koordinerte innsats vil gi brukere en bedre opplevelse, heter det i en e-post signert av Seth Howard og Nick Frenzer i Epic.
Epic ble etablert i 1979.
I dag har selskapet over 10.000 ansatte.
De forvalter pasientjournaler for 305 millioner mennesker.
Disse er tilknyttet 2700 sykehus og 70.000 klinikker i 16 ulike land.
Epics løsninger ble utviklet med utgangspunkt i programmeringsspråket MUMPS. Det har røtter tilbake til 1960-tallet.
Gründeren Judith Faulkner skrev selv den første koden som ble grunnlaget for Epics systemer.
Får ikke dokumentasjon om sentralt Epic-møte
Aftenpostens gjennomgang viser at det som skulle bli Epics norske virksomhet, ble opprettet som et anonymt hylleselskap i januar 2018.
I mai samme år fikk det navnet «Epic Trondheim AS». Faulkner var selv styreleder.
I juni ble det klart at konkurrenten Cerner ikke lenger var en aktuell leverandør av Helseplattformen.
Aftenposten har siden januar bedt Helse Midt-Norge om å oversende dokumentasjon om hva som skjedde på møtene mellom Faulkner og ledelsen i Helse Midt-Norge i august 2018.
Det har vi ikke fått.
Ifølge Helse Midt-Norge var temaet for møtet «sluttføring av avtalen og å bli kjent».
Da Epic-gründeren kom til Trøndelag, var det altså klart at Norge var på vei inn i Epic-familien. Et halvt år senere ble kontrakten signert.
Samtidig hadde noe endret seg siden risikovurderingen i 2016: Det var ikke lenger mangel på erfaring med slike systemer i Norden.
Problemet var at erfaringen så langt ikke var spesielt god.
Dansk-finsk trøbbel
I 2017 tok Danmark i bruk Epic-løsningen Sundhedsplattformen på flere sykehus.
Lederen for 837 overleger på Sjælland omtalte systemet to år etter. Hans beskrivelse: Den største katastrofen han hadde opplevd i sitt 28-årige yrkesliv.
Fire år etter innføringen var fremdeles hver tredje helsearbeider uenig i at løsningen ga god pasientbehandling. Den danske riksrevisjonen har slått fast at systemet ikke har gitt gevinstene som var ventet. De har kalt hele innføringen «uprofesjonell».
– I Danmark har tilfredshet med systemet gradvis økt. Men det er fortsatt et betydelig antall brukere som er misfornøyde, skriver Stein Olav Skrøvseth i Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Det finske Epic-systemet heter Apotti. Det ble tatt i bruk i 2018. Flere år senere var det fortsatt preget av store problemer.
I 2022 sendte 600 finske leger en bekymringsmelding til det finske helsetilsynet. De pekte på dårlig brukervennlighet, informasjon som forsvinner, forvirring om medikantopplysninger og flere andre ting som de mente svekket pasientsikkerheten.
Legene mener systemet er så dårlig at det må avvikles.
Nordmennene visste altså om problemene i nabolandene da kontrakten med Epic ble signert i 2019.
Hvorfor trodde man at det ville gå så mye bedre her i Norge?
Professor Dag Svanæs har følgende hypotese:
– De stolte på Epic og regnet med at det skulle gå bra. Selv da leger og sykepleiere gikk i fakkeltog mot systemet, ble det omtalt som «støy», sier han.
Lærte man ikke noe av problemene i nabolandene? Styreleder Helge Garåsen i Helseplattformen svarer slik:
– Det er et veldig stort og komplekst system. Det er noen spesifikke ting for norske forhold som fordrer egne tiltak.
– Har du selv prøvd systemet?
– Nei, jeg har ikke vært utøvende helsepersonell på flere år.
– Så styret i Helseplattformen har ikke prøvd ut Helseplattformen for å få et inntrykk av brukervennligheten?
– Vi har fått demonstrert det.
– Og hva synes dere?
– Vi mener jo at brukergrensesnittet må bli bedre. Det må utvikles videre, fordi det er en litt tungvint løsning.
I Norge finnes et eget senter som forsker på digitale løsninger i helsesektoren. Nasjonalt senter for e-helseforskning opplyser at de ikke er blitt spurt om råd i arbeidet med Helseplattformen.
– Vi har ikke gitt direkte råd eller innspill til valg av løsning, skriver senterleder Stein Olav Skrøvseth i en e-post.
15 milliarder kroner til systemer med store problemer
Hvorfor har man endt opp med en så trøblete løsning? Dag Svanæs ved NTNU peker på dette:
– Det overordnede er at det mangler bestillerkompetanse. Ser man på hvem som sitter i styret i Helseplattformen, er det én med etterutdannelse i IT. Resten er leger, økonomer, jurister og administratorer. Så de som gjør de strategiske beslutningene, er ikke IT-folk. Da blir man jo i stor grad et lett bytte for store IT-firmaer som Epic, mener han.
Det danske systemet har kostet det som i dag tilsvarer 4,2 milliarder kroner. Det finske koster over syv milliarder norske kroner.
Det betyr at de tre omstridte Epic-systemene har kostet skattebetalerne i de tre nordiske landene det som i dag tilsvarer over 15 milliarder norske kroner.
Nasjonalt senter for e-helseforskning opplyser at misnøyen med systemet i Danmark fremdeles er svært stor - seks år etter det ble tatt i bruk.
I Finland er ikke mål om bedre økonomi, brukervennlighet eller pasientsikkerhet nådd etter snart fem års bruk.
Aftenposten har spurt Epic hvor mye de har tjent på de skandinaviske leveransene.
Det har de ikke svart på. Men selskapet har de siste årene hatt en kraftig vekst i omsetningen.
I 2022 omsatte selskapet for 3,8 milliarder dollar. Det tilsvarer 40 milliarder kroner.
Beregnet aldri økonomisk verdi
Kostnadene er altså store for fellesskapet. Men hvilken effekt gir det tilbake til samfunnet?
I Norge er det vanlig å beregne samfunnsøkonomisk effekt av store, kostbare prosjekter.
Men det ble aldri gjort med Helseplattformen.
Man støttet seg istedenfor på den mer generelle utredningen av Én innbygger – en journal-ambisjonen.
Aftenposten har fått innsyn i deler av et brev til Helse- og omsorgsdepartementet.
Der oppsummerer Helse Midt-Norge med at milliardprosjektet «har noen grunnleggende egenskaper ved seg som utløser positive samfunnsøkonomiske effekter».
– Vektlegging av den nytte pasienter, pårørende, innbygger, helsepersonell, merkantilt personell og ledere kan få, har vært en rød tråd i hele prosessen fra 2012 og frem til beslutning om innføring av Helseplattformen.
Det skriver Helse Midt-Norges kommunikasjonsrådgiver Kai Kristiansen i en e-post.
Professor Ivar Sønbø Kristiansen forsker på helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han tviler på at den enorme investeringen vil kaste av seg.
«Selv om man kunne håpe eller tro at helsepersonell i Midt-Norge er mye mer effektive enn danske overleger, er det et langt stykke til at anta at Helseplattformen vil gi effektivitetsgevinster av betydning», skriver han i et innlegg i Dagens Medisin.
I 2018 anslo NTNU-professor Arild Faxvaag at det ville ta to år for brukerne å lære seg Epic, og at produktivieten i denne perioden ville gå ned og være preget av misnøye.
Men likevel la St. Olavs til grunn at de ville være tilbake i vanlig drift fire uker etter innføringen. Det skjedde ikke.
Nå vet de ikke engang hvilket produktivitetsnivå de ligger på. Årsaken er at de ikke får hentet ut tallene fra Helseplattformen.
Helse Midt-Norge: Epic har kommet for å bli
Mange ansatte ved St. Olavs hospital ønsker seg tilbake til det gamle journalsystemet Doculive. Det ble tatt i bruk rundt årtusenskiftet.
Men det anses ikke som et reelt alternativ, ifølge Helse Midt-Norge. De slår fast at Helseplattformen er kommet for å bli.
Helseplattformen AS har i dag 312 ansatte. De jobber sammen med Epic for å få systemet til å fungere som det skal.
– Hvor lang tid regner dere med at det vil gå før man i Midt-Norge ser en ren gevinst, enten i form av økt produktivitet eller forbedret økonomi, av Helseplattformen?
– Det er et komplisert spørsmål. Vi ser at noen steder er man oppe i normal drift, mens andre steder gjenstår en del. Det avhenger at man får rettet opp alle feil, og optimalisere systemet. Det avhenger av hvor omfattende dette er, sier styreleder Helge Garåsen.
– Forrige styreleder sa jo at dette prosjektet var dømt til å lykkes. Er det en beskrivelse som du tenker at fremdeles er dekkende?
– Det er et prosjekt som må lykkes.
Kalte den «Helvetesplattformen»
Professor Dag Svanæs har ikke store forventninger til at Helseplattformen vil bli en suksess. Professoren peker på at det i Danmark har gått seks år uten at Epic-løsningen har gitt bedre effektivitet.
– Problemet er at de har lovet for mye, sier han.
– Kjenner du til land der man har integrert Epic i tilsvarende helsevesen som det norske og konkludert med at det har vært en suksess?
– Nei.
Fastlege Leraand er heller ikke særlig optimistisk.
– Jeg var tidlig ute på NRK og kalte den «Helvetesplattformen» og fikk en del tyn for det internt i kommunen.
– Dessverre ble jeg nok sannspådd.
PS! CBS fikk omvisning i Epic-hovedkvarteret og et intervju med Judith Faulkner i 2019:
Det lå en utdatert kartversjon i den første versjonen av saken, der det ikke fremkom at også Levanger og Verdal nå hadde tatt løsningen i bruk. Nytt kart ble lagt inn 12. april klokken 15.54. Faktaboksen ble samtidig oppdatert med siste nytt om antall kommuner som har signert tjenesteavtale med Helseplattformen.