- Hva i alle dager har jeg blitt med på, tenkte jeg. Det var jenter overalt, sier Sondre Synnevåg, befal ved Ørland hovedflystasjon.
Da allmenn verneplikt lå an til å bli vedtatt i Stortinget for litt over to år siden, bestemte ledelsen i Forsvaret at de trengte å skaffe seg erfaring med høy kvinneandel.
Luftvernet meldte seg. Fra ett år til det neste økte andelen kvinner blant rekruttene på basen på Ørland fra rundt tre til femti prosent kvinner.
Synnevåg kom inn som rekrutt i første pulje av prosjektet, høsten 2014.
- Det var sjokkarta i starten. For meg var jo Forsvaret assosiert med bare menn, sier Synnevåg.
Men han kom over kvinnesjokket, opplevde at de presterte vel så bra som guttene og endte med å bli positiv til kjønnsnøytral verneplikt.
Flere Adresseavisen snakker med på militærbasen mener kjønn er noe "folk utenfor" er mer opptatt av enn de som jobber innenfor gjerdet.
- Det med kjønn er ikke så nøye. Så lenge vi får inn de flinkeste folkene, sier befal Victoria Fenes.
Reportasje fra oppstarten av prosjektet
Udelt positivt
Haugevis med sports-BH-er ble kjøpt inn da den hopen med kvinner kom til Ørland, sammen med noen kortere ryggsekker og mindre uniformer. Én dusj i kvinnegarderoben ble til ti. Ellers var livet ved basen som før, med jenter og gutter på samme rom.
Oberstløytnant Rune Jarwson, fungerende bataljonssjef på Ørland, sier erfaringene med den høye kvinneandelen er «udelt positive». Prøveprosjektet er ferdig, men også til høsten er halvparten innkalte til avdelinga kvinner.
- Jeg vrir hjernen min, men jeg kan virkelig ikke komme på at vi har hatt noen problemer. De utfordringene vi opplever har ikke noe med kjønn å gjøre, sier han.
Derimot ser han og batterisjef Henrik Fosse flere positive effekter med kvinneinnrykket. Først og fremst at soldatene trives bedre.
- Vi må huske det er en normalsituasjon for de unge å omgås begge kjønn, både på skolen og ellers. Vi ser også at kvaliteten på de vi får inn er bedre når vi kan velge blant begge kjønn, sier Jarwson.
- Men det må være en viss andel kvinner, så de får være med og sette sitt preg på miljøet, sier Fosse.
For noe av det Forsvaret har lært, er at når det først skal være kvinner med, er en høyere kvinneandel bedre enn lavere kvinneandel.
Erfaringene fra Ørland skal gjøre Forsvaret bedre rusta til allmenn verneplikt, ifølge Per-Thomas Bøe, prosjektleder for allmenn verneplikt i Forsvaret.
- Høyere kvinneandel er lettere å forvalte enn for eksempel en avdeling med 10 prosent kvinner og 90 prosent menn. Man tar brodden av konsekvenser av uheldige kommentarer, og det blir en jevnere kollegial balanse som dyrker hverandres styrker, og ikke fokuserer på hverandres svakheter, sier Bøe.
Viktigheten av at kvinner og menn deler rom er et annet læringspunkt.
- Da slipper man "leirskolesyndromet", man unngår motsetninger mellom guttekultur og jentekultur, sier Guro Tangerud, tidligere lastebilsjåfør i førstegangstjeneste, nå befal med ansvar for å avgjøre hvilke fly som skal skytes ned.
- Må få opp tempoet på kvinnetilpasning
Huitfeldt: - Målet må være 50 prosent kvinner
- Helt unikt
Ved siden av enkelte kontingenter i sanitetsbataljonen, er Ørland først ut i landet med helt jevn kjønnsfordeling. Nina Hellum, sosialantropolog og forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, leverer i disse dager en rapport om prosjektet.
- Dette er jo helt unikt. Så vidt jeg vet er dette de eneste stedene i verden hvor en lik andel kvinner og menn bor og jobber sammen i Forsvaret på denne måten, sier Hellum.
I sin forskning har hun sett på hvilke mekanismer som har dukka opp som følge av jevn kjønnsfordeling på Ørland. En av suksessfaktorene er at kvinner og menn deler rom, mener hun.
- Jeg har ikke sett tegn til dominerende maskulinitetskultur på Ørland, sier Hellum.
- Det ser ut til at eksponering er viktig. Jo mer vi er sammen, jo mer tolererer vi hverandre og jo bedre samarbeider vi. Bevissthet på ordbruk er også noe de har jobba med på Ørlandet som jeg tror er viktig, sier Hellum.
Hun er opptatt av at suksessen på Ørland avhenger av en viss kontekst, for eksempel hvilken kultur som i utgangspunktet råder i den enkelte delen av Forsvaret eller i det enkelte landet.
- I Norge er mange unge programmert til å forvente likeverd mellom kjønn, det er ikke tilfellet i alle land, sier hun.
LES OGSÅ: Sju av ti innkalte til tjeneste er menn
Disko-dusj
Feltseng, bager, sekker og vernedrakt. Alt lempes over disken på depoet siste dag før dimmedag. Unge kvinner og menn vrimler rundt hver sine lass med grønt utstyr. De fleste Adresseavisen snakker med synes kjønn og den høye kvinneandelen er et ikke-tema.
- Jeg tenkte ikke så mye over det da jeg kom hit, det var så mye annet nytt å tenke på, sier flysoldat Øyvind Mundal fra køen på depoet.
Litt lenger bak i køen avsløres den siste arenaen hvor menn kan være menn. De disko-dusjer.
- Hva sa du?
- At de tar med seg diskokule og musikk i dusjen og hopper rundt, sier Sara Løken.
Alle ler, for det stemmer jo. Lagfører Brita Roaldsøy står like ved og overvåker at alt går rett for seg i utstyrsleveringa. 15. august står hun klar til å ta imot neste kull med rekrutter, beredt på å slå hardt ned på eventuell dårlig oppførsel.
- Jeg opplevde litt feil fokus i starten. På befalsutdanninga kom det spørsmål om vi kvinnene var kvotert inn. Det er ganske nedlatende. Men det ble heldigvis slått ned på, det er viktig å ta det med en gang, sier hun.
LES OSGSÅ: "Hemmelig" øvelse i Trondheim
- Mister flere gutter
Luftvernsbataljonen på Ørland er ikke den mest fysisk krevende blant Forsvarets mange avdelinger. Infanteribataljonen i Brigade Nord derimot, har høyere krav. Per i dag har bataljonen med seg 10-12 prosent kvinner, men andelen øker hvert år, ifølge sjef for avdelinga de siste årene, Bjørnar Eriksen.
- Ikke alle klarer å gjennomføre året. Men vi mister flere gutter enn jenter underveis. Jentene våre er veldig motiverte. Så er det ikke de svakeste jentene eller guttene i landet vi får inn, heller da, sier han.
Tilbake til befalets lunsjrom på Ørland finner ikke lagførerne noen store forskjeller mellom gutter og jenter i tjenesten. Like plikter og like tunge sekker.
- Jenter stinker like mye som gutter, konstaterer Roaldsøy.
- Hva med at noen får mensen på øvelser?
- Ja, nei, det, sier befal Erlend Wahl, og tenker seg om:
- Jeg er helt oppdatert på syklusene til alle på laget mitt, sier han og ler.
Frykter høye kostnader gir kampfly-kutt