Beslutningen er helt fersk, og i tråd med Sjøforsvarets egen innstilling, skriver Bergens Tidende.

Ubåtvåpenets fremtid har vært utredet like fra 2007. Tre scenarioer var aktuelle: Nedleggelse av hele ubåtvåpenet, levetidsforlengelse av de seks ubåtene i den såkalte «Ula-klassen», og innkjøp av helt nye ubåter. Stortinget har underveis vedtatt at Norge også i fremtiden skal ha ubåter.

Viktig i nord

Stortinget la vekt på at ubåtene har gode etterretningsegenskaper og er velegnet til å overvåke både kystfarvann og havområder. De er særlig viktige i nordområdene. Ubåtenes største fortrinn er at de har en unik evne til å operere i det skjulte.

- Regjeringen har nå besluttet at ubåtprosjektet skal videreføres mot nyanskaffelse, og at «Ula-klassen» ikke vil bli levetidsforlenget ut over det som er nødvendig for å opprettholde et ubåtvåpen i en mellomfase, opplyser Birgitte Frisch, spesialrådgiver i Forsvarsdepartementet.

Sjøforsvaret fornøyd

Det er en beslutning som Sjøforsvaret er svært tilfreds med.

- En kompetent og effektiv ubåtkapasitet er en av kjernekapasitetene i et nasjonalt forsvar, og er derfor meget viktig, sier flaggkommandør Nils Andreas Stensønes, nestkommanderende i Sjøforsvaret.

Sjøforsvaret er allerede i gang med å konkretisere konsekvensene av regjeringens beslutning.

- Vi ønsker å gi regjeringen et best mulig beslutningsgrunnlag, sier Stensønes.

Regjeringen har skrinlagt alternativet med levetidsforlengelse av Ula-ubåtene.

- Teknologiutviklingen gjør at Ula-klassens egenskaper, som er basert på 80-tallsdesign og datidens teknologi, på sikt ikke vil være tilstrekkelig mot moderne, høyteknologiske trusler, sier spesialrådgiver Birgitte Frisch.

Ca. 30 milliarder

Seks nye ubåter vil anslagsvis koste rundt 30 milliarder kroner. Et slikt innkjøp vil komme i kjølvannet av investeringene i 48 nye kampfly til ca. 60 milliarder.

Innkjøp av nye ubåter vil i tilfelle bli det nest største til Forsvaret noensinne, og koste mer enn de fem fregattene som ble kjøpt for noen år siden.

- Antall ubåter og våpenutrustning vil avgjøre kostnadene, sier spesialrådgiver Birgitte Frisch.

Hun understreker at en endelig beslutning om å kjøpe nye ubåter ikke er tatt.

- Det er kun tatt stilling til å gå inn i en ny prosjektfase. En eventuell beslutning om investering vil komme til behandling innen utgangen av 2016. Deretter vil et eventuelt investeringsprosjekt bli fremmet for Stortinget, skriver hun i en e-post.

Ubåtflåten halvert

En rekke nasjoner har de siste årene bygget ned sine ubåtvåpen. Norges ubåtflåte er halvert fra 1990, fra tolv til seks fartøyer. Av de seks gjenværende er det bare to- tre som til enhver tid seiler. Totalt er rundt to tredeler av ubåtene i Europa borte siden 1990. Danskene har lagt ned hele ubåtflåten sin, mens Tyskland har gått fra 24 til fire ubåter i denne perioden.

Nå ønsker regjeringen at et samarbeid med andre nasjoner om denne fartøystypen blir undersøkt.

- Prosjektet vil vurdere et samarbeid med andre land både når det gjelder anskaffelse, drift og vedlikehold, bekrefter spesialrådgiver Birgitte Frisch.

Besparelser

Ubåtsamarbeid kan gi store besparelser og viktige synergieffekter.

- Det vil være et velkomment tiltak fra vår side. Vi har allerede et kosteffektiv samarbeid med andre nasjoner på andre områder, sier flaggkommandør Nils Andreas Stensønes.

Eventuell nyanskaffelser kan først leveres midt på 2020-tallet. Det vil være helt mot slutten av Ula-ubåtenes anslåtte levetid. Det er allerede investert ca. to milliarder til fornyelse av disse.