Sjelden har et meglingsresultat fått en dårligere mottakelse enn den nye arbeidstidsavtalen KS og Utdanningsforbundet ble enig om. Lærerne blir pålagt å være på skolen 7,5 timer hver dag i arbeidsuka og rektorene får større styring med lærernes arbeidstid. 73 prosent av lærerne vendte tommelen ned. Det er forståelig. Hvem vil vel miste friheten til selv å styre arbeidstiden sin?
En fersk OECD-rapport viser at lærerne stortrives i jobben sin, men de føler seg ikke verdsatt av samfunnet. Konflikten med KS har neppe bedret selvfølelsen. Lærerne er provosert, de opplever arbeidstidsavtalen som mistillit. Det er det sannsynligvis liten grunn til. Men KS har ikke spilt kortene sine særlig godt. Deres harde krav kan tolkes som kontrollbehov og ønske om å spare penger. De har, i motsetning til lærerne, vært lite flinke til å begrunne sine standpunkt.
De fleste har stor respekt for lærerne og den jobben de gjør. Holdninger som at lærere er slappe og late, er heldigvis utdøende. Adresseavisens måling som viser at 57 prosent har forståelse for at lærerne streiker, er et eksempel på det. Den støtten er gull verdt for lærerne. Hvilke andre grupper ville møtt forståelse hvis de streiket mot å være på jobb 7,5 timer hver dag? Alle forstår at læreryrket er krevende. Det krever motiverte lærere med stor selvstendighet i jobben.
Det betyr ikke at endringer i skolen er unødvendig. Det er gode argumenter for å bygge en kultur for mer samarbeid og kunnskapsdeling i skolen. I den samme OECD-rapporten kommer det frem at halvparten av lærerne sier de aldri underviser i team eller får tilbakemelding fra sin leder. En tredjedel sier de aldri observerer sine kolleger i arbeid. Det er nedslående tall for skolen, som skal fremme nettopp samarbeid, kvalitetssikring og tilbakemeldingskultur. Dette kan ikke lærerne lastes for, men viser en svakhet i organiseringen av dagens skole.
Skal man samarbeide, må man møtes. Her er ikke skolen stort annerledes enn resten av arbeidslivet. Samarbeid blir vanskelig når alle styrer når og hvor de arbeider etter at de er ferdig med undervisningstimene. I Oslo, som er et eget tariffområde, sa 55 prosent av lærerne ja til arbeidstidsavtalen. I stedet for å kreve en generell endring av arbeidstiden, har Oslo-skolen satt i gang prøveprosjekt med 35-timers uker. Det viser at det bør være mulig å finne en avtale begge parter kan leve med.
Lærerne fortjener både respekt og tillit. Det betyr ikke at enhver endring av skolen er et angrep på lærerne.