Øystein Lerfald, en av Trøndelags mest markante toppspillere i omtrent femti år gikk bort rett før påske. Selv var jeg så heldig å få spille med han flere ganger, bl.a en Fosen Cup på 70-tallet hvor dette er hentet fra. Etter vest hadde åpnet med 1 hjerter og senere meldte ruter kom Øystein i 4 spar. Kontrakten var sikker, men det var parturnering hvor ekstrastikk er gullkantet.
Hjerter konge kom ut. Det handler om antall trumftapere. Øystein kjente igjen denne klassikeren umiddelbart og forlangte spar knekt fra nord, øst dekket med damen, og da la han som om det var helt opplag liten fra hånden!
Etter spar knekt, dame, liten (!) kom esset, og en spartaper var tryllet bort. For da han kom inn igjen kunne han ta sparfinesse med nieren, og trumfesset var det eneste stikket Ø/V fikk. Legger syd kongen blir det to tapere. Denne uvanlige sparbehandligen baserte seg i at spar ess nesten måtte være hos vest, og det var også sannsynlig at vest var kort i spar.
Noen fikk to spartapere, andre bare ti stikk etter liten spar til kongen og esset, og de tapte to stikk til i trumf senere. Øst burde ikke dekket spar knekt, da blir det to trumftapere som teoretisk sett er det beste syd kan oppnå. Å utnytte slike småfeil fra motparten var en av Øysteins spesialiteter. Her noterte han altså +680 som var ren topp – et typisk Øystein Lerfald-spill.
Her kan du lese om bridge