Det sier Mariam, som har bodd sju år i Norge.

- Det er ingen som bryr seg om å feire kvinnedagen i Afghanistan. Det er et land i krig. Dessuten har en dame lav verdi. Hun skal være til stede, uten å bli lagt merke til, forklarer Mariam.

- Vi må bli med på likestillingsbølgen

I et kjellerlokale på Byåsen var det lørdag ettermiddag fest. Dette er andre året på rad at organisasjonen HOPE (Hazara Orientering og Progresjon Ekko) inviterer til feiring av kvinnedagen. At det er lørdag 9. mars de inviterer til fest, og ikke på selve kvinnedagen, er det ingen som bryr seg om.

- Vi hadde ikke mulighet fredag. Derfor ble det i dag, forklarer Hassan Jawadi.

LES HER: RBKs Tore Reginiussen: - Jeg er stolt av å kunne kalle Ehsan min venn

Det er i overkant av 100 festkledde personer til stede. Kvinner, mange i fargerike drakter, deler bord på den ene siden av lokalet, mens mennene sitter sammen på den andre siden.

- Det er bra at så mange har møtt opp i dag for å feire likestilling. Vi kommer fra et land der det er stor forskjell på kvinner og menn. Vi må omstille oss, og bli med på likestillingsbølgen her i Norge, sier Jawadi under sin velkomsttale.

LES HER: 2500 i tog på kvinnedagen i Trondheim

Han viser spesielt til at kvinner i hjemlandet ikke har samme muligheter til å gå på skole som menn.

- Vi som nå feirer 8. mars må endre tankegangen bort fra det vi kommer fra. Vi må slutte å tenke at gutter og jenter har ulik verdi. Her har ungdommen alle muligheter, sier Jawadi til en lydhør forsamling.

Store variasjoner

- Forskjellene er store, også i Afghanistan. Kvinner som bor i en by som Kabul har andre muligheter enn de som bor på landsbygda. I områder hvor Taliban dominerer, er det svært vanskelig for jenter å gå på skole, forteller Zainab.

Hun kom til Norge på familiegjenforening for ni år siden.

- Jeg jobbet som engelsklærer i Afghanistan. Her brukte jeg ett år på norskkurs, så startet jeg på videregående skole. Etter det fikk jeg barn. Nå studerer jeg på institutt for sosialt arbeid på NTNU, forteller hun.

Zainab synes det er spennende å bo i et land som Norge, hvor alt er mulig.

- I afghansk kultur er det mannen som bestemmer mest, men også det varierer fra familie til familie. Faren min har alltid akseptert likestilling. Det gjør mannen min også.

Lærer gjennom teater

Underholdningen på den afghanske kvinnefesten er et teaterstykke. En mann starter i kjent stil med å kjefte på kona om morgenen.

- Hvor er sokkene mine, hvor er mobilen og hvor er laderen? Vil du at jeg skal komme for seint til jobb?

Sakina og Mohammad fant til slutt tonen. I teaterstykket forsto mannen til slutt hvor viktig det er å gjøre stas på kona 8. mars.

Kvinnene i lokalet humrer av scenen som utspiller seg.

På vei til jobb møter mannen på en venn. Han er på vei til butikken for å kjøpe blomster og søtsaker til sin kone, fordi det er den internasjonale kvinnedagen. Dette har den sure mannen aldri hørt om.

- Hva? Hvorfor feire kvinner?

Han får en åpenbaring, og forstår at han må verdsette kona mer. Han kjøper blomster og gaver, noe hun blir svært overrasket over.

Skuespillet avsluttes med store smil mellom mann og kone.

Kom alene til Norge

En av kvinnene som er med å arrangere kvinnefest er Soraya (22). Hun kom til Norge som enslig mindreårig flyktning.

- Jeg flyktet alene fra Afghanistan da jeg var 15 år. Foreldrene mine er døde, og jeg har ingen der nå. Jeg jobbet en stund på en fabrikk i Iran. Flukten var veldig tøff. Jeg opplevde mye vanskelig. Jeg var lenge i flyktningleir i Athen, sier hun.

Soraya Ahmadi kom som enslig mindreårig flyktning til Norge i 2014. Nå går hun på videregående skole, og planlegger studier i økonomi.

Nå går hun på videregående skole, og drømmer om å utdanne seg innen økonomi.

- Jeg bor alene her. Det er tøft, og kan være svært ensomt, sier hun.

- Jeg har veldig respekt for deg. Du er flink til å være aktiv, sier Zainab, og ser på Soraya.

LES HER: Frykt og uforutsigbarhet har formet ungdom på flukt før de kom til Norge

Skutt av Taliban

Mariam har opplevd tiden da Taliban dominerte i hjemlandet.

- Jeg har sett kvinner bli skutt fordi de gikk ut av huset. Jeg tenker på det ofte. Minnene er vonde. Jeg føler stress og får panikk. Det kjennes som om jeg får en kniv i kroppen hver gang jeg tenker på det.

Hun har også mistet mannen i krig.

Mariam og Habiba synes det er stor forskjell å leve som kvinne i Norge, sammenlignet med Afghanistan. - Ingen bryr seg om å feire kvinnedagen i Afghanistan.

Verdens verste land for kvinner

I en intern UD-rapport Adresseavisen har fått innsyn i fra andre halvår av 2017, står det:

- Afghanistan er fortsatt et av verdens verste land å bo i for kvinner. Majoriteten, om ikke alle kvinner, opplever en eller flere former for vold i løpet av sin levetid, en levetid som i snitt er på 44 år, rundt 20 år mindre enn verdensgjennomsnittet. Vanligvis lever kvinner lengre enn menn og begår sjeldnere selvmord enn menn. I Afghanistan er det omvendt.