Omfanget av uønskede hageplanter som er på ville veier er blitt et stadig større problem.
Bare i Nord-Trøndelag blir det i år brukt om lag to millioner kroner på å kartlegge og bekjempe lupiner og andre skadeplanter.
I området der Meråkerbanen krysser Stjørdalselva og E14 krysser jernbanen ved Gudå, er det en flere dekar stor eng som er heldekt av lupiner. Anslagsvis dreier det seg om ca. 35000 planter.
Høy risiko
– Dette er egentlig et flott syn. Hvorfor er det så viktig å bekjempe lupiner og andre hagevekster som har spredt seg i naturen?
Spørsmålet går til Paul Harald Pedersen, viltforvalter i miljøvernavdelingen til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Han har fått ansvaret for å koordinere bekjempelsesaksjonen i fylket. Han forklarer at disse plantene er hurtigvoksende, de er dominante og har svært robuste rotsystemer. Derfor fortrenger de andre planter. Til slutt tar de helt overhånd.
– Disse plantene utgjør en stor trussel for det lokale biologiske mangfoldet. Hvis man ikke tar skikkelig tak i problemet nå, vil det om noen år bli helt uhåndterlig. Vi har fortsatt en mulighet for å lykkes, sier Pedersen.
Felles dugnad
Både Statens vegvesen og Jernbaneverket er viktige medspillere.
I første rekke er veiskråningene langs E6 og E14 prioritert. I år vil også en del fylkesveier bli omfattet av prosjektet, opplyser Monica Ness, miljørådgiver i Statens vegvesen.
Hun understreker betydningen av tverrfaglig og tverretatlig samhandling. Artsdatabanken i Miljødirektoratet for eksempel, får melding om alle lokalitetsfunn som registreres kontinuerlig slik at er mulig å følge prosjektets utvikling fra dag til dag, ja fra time til time. Kommunene er selve spydspissen i satsingen. 17 av 23 kommuner i fylket deltar i prosjektet. Dessuten er både hagelag og landbrukslag blitt aktivisert.
– Engasjementet er stort, oppsummerer Monica Ness og Paul Harald Pedersen.
Flere faser
Meråker kommune er den kommunen i fylket der satsingen er mest omfattende. Utmarkskonsulent Anne Marie Haneborg påpeker at kommunen har en spesiell beliggenhet ettersom den ligger øverst i et vassdrag. Det som blir gjort i Meråker får konsekvenser for hele dalføret.
– Det er viktig å starte utryddelsen øverst i vassdraget, ellers kan det bli mye arbeid til ingen nytte, fremholder Haneborg.
Det biologiske rådgivningsselskapet Utina AS i Meråker har fått i oppdrag å utvikle metoder både for kartlegging og bekjempelse. For å utrydde skadeplantene blir det gått systematisk til verks. Vekstfase og tid for frøsetting er forhold som må vurderes nøye. I første fase tas mekaniske redskaper som hagesaks og ryddesag bruk. I fase to blir det brukt ulike plantevernmidler.
– Under kartleggingen har vi blant annet gått til fots frem og tilbake langs E14 fra Hell til Storlien og langs E6 fra Hell til Inderøy. Dette er det vi kan kalle nybrottsarbeid, sier Dag H. Karlsen og Tore Horten i Utina AS.
