Tegist Regasa fødte en sønn med hjelp av keisersnitt kort tid etter at hun fikk avslag på sin asylsøknad. Barnets far, Boranto Dika, er norsk statsborger. Også sønnen som nå er tre måneder, har norsk statsborgerskap.
Politikerne frykter at kvinner i denne situasjonen tvinges til å ta en større risiko ved å føde hjemme, uten fagfolk og uten den beredskapen et sykehus kan tilby om det skulle oppstå komplikasjoner.
- I verste fall kan både mor og barn bli skadet eller dø, sier SVs Audun Lysbakken.
Bodd 15 år i Norge
Boranto Dika kom til Verdal og senere til Levanger som kvoteflyktning fra Etiopia for 15 år siden. Han fikk norsk statsborgerskap, fullførte norskkurs og gikk på videregående skole. Fra han var 18 år har han jobbet og betalt skatt.
Nå jobber han 100 prosent i Levanger kommune som renholdsoperatør på en barne- og ungdomsskole. Han jobber fra klokken 05 om morgenen til klokken 14. Flere ganger i uken jobber han ekstra ved Kvam Agentur Renholdssenter.
- Jeg har 320.000 i inntekt, og samboeren min får ikke jobbe fordi hun er papirløs. Når husleie og barnehage og andre faste utgifter er betalt, er det ikke så mye igjen. Jeg har ikke penger til å betale regningen fra sykehuset.
MÅ betale 52 000 kroner for å føde
Må svare
Venstres stortingsgruppe tok opp problemstillingen opp med Helse- og omsorgsdepartementet i forrige periode, opplyser Andre Skjelstad (V), stortingsrepresentant fra Nord-Trøndelag.
Han sender nå et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie.
- Mener statsråden at norsk praksis og regelverk er godt nok sett i forhold til FNs kritikk, og mener statsråden at våre aller mest sårbare kvinner skal betale for sin egen fødsel ved norske sykehus, og hvilke konsekvenser mener statsråden denne praksisen kan føre til for fattige rettighetsløse gravide kvinner og deres kommende barn?
Andre Skjelstad sier at et ukjent antall mennesker kan av ulike årsaker ikke returnere til hjemlandet sitt, og at flere helseeksperter frykter at en politikk som gir sykehusene anledning til å fakturere barnefødsler, vil kunne resultere i at kvinnelige asylsøkere.
Sårbare kvinner
- Disse er i utgangspunktet en svært sårbar gruppe og vil skremmes til risikofylte handlinger som kan være svært farlig både for mor og barn. En slik politikk er kvinnefiendtlig og skaper en egen underklasse av kvinner som tvinges til å utsette seg selv og barnet for unødvendig risiko.
Også Audun Lysbakken (SV) reagerer:
- Retten til helsehjelp er en menneskerett. Når folk uten penger risikerer å bli stilt overfor en regning på 50.000 kroner, så er ikke denne retten til helsehjelp reell.
- Kald politikk
- I verste fall kan både mor og barn bli skadet eller dø. Dette er helseministerens ansvar. Dette er en kald politikk, og systemets smålighet må ha en grense. Hvis vi har et regelverk som hindrer at alle i Norge kan føde trygt, så må vi endre regelverket. Jeg forventer at Bent Høie rydder opp i dette, sier han.
Olaug Bollestad, helsepolitisk talskvinne i KrF, undrer seg om hva den gravide kvinnens alternativ var i påvente av et barn som måtte tas med keisersnitt.
- Dette er nødvendig helsehjelp, og i verste fall kan det gå to liv tapt om vi ikke hjelper en kvinne i en slik situasjon.
- Kan ikke la være å bistå
KrF har tidligere fremmet forslag i Stortinget om tiltak og eventuelle lovendringer som kan bedre situasjonen til papirløse migranter som oppholder seg i Norge, og kommer til å fremme et nytt forslag om dette nå.
- Ingen land er tjent med en uregistrert befolkning, og at det må iverksettes tiltak for å motvirke denne utviklingen. Like fullt må vi erkjenne at denne gruppen finnes. Denne gruppen vil ikke bli mindre av at vi gjør livet mest mulig vanskelig for dem, eller ved å kriminalisere medmenneskelighet og nestekjærlighet som frivillige organisasjoner viser når de hjelper papirløse innvandrere.
Også Kjersti Toppe (Sp) ber Bent Høie om å endre regelverket og pålegge sykehusene å gi fødetilbud til papirløse, uten at de skal betale for seg.
- I strid med FNs barnekonvensjon
- Dagens praksis er i strid med FNs barnekonvensjon og ikke til barnas beste. Norge kan ikke leve med en slik praksis. Tenk om paret i Levanger hadde valgt å føde hjemme, på grunn av kostnadene. Det ble en komplikasjon for hun hadde keisersnitt fra før.
Aftenposten har forsøkt å få kommentar fra helse- og omsorgsminister Bent Høie uten å lykkes.
Kjersti Toppe mener det er betenkelig at Helse- og omsorgsdepartementet hittil ikke vil kommentere saken, men ber familien klage til Helsedirektoratet.
- Det er så skyve ansvaret vekk. Departementet og Høie kan se på dette som en viktig prinsippsak. Det er rundt 20 kvinner dette dreier seg om i året . Saken i Levanger er en enkeltsak, men dette regelverket gjelder alle papirløse og det er inhumant, sier Toppe.