Bakklandet og Lillegårdsbakken velforening er redd for at hele komplekset skal skli ut i Nidelva.
– Prisen er ikke fastsatt ennå, men det er naturlig å anta en slik prisklasse, sier prosjektleder Mari Buaas i Nylander Eiendom.
Hun mener at det er naturlig å sammenligne Bakklandet Panorama, som bygget skal hete, med nabokomplekset Nidelven Terrasse. Der ble en leilighet nylig solgt for 80000 kroner kvadratmeteren. Den dyreste leiligheten som er til salgs i Trondheim i dag, har en prislapp på ti millioner kroner.
Gjenbruk av bygg
Det er prosjektert tolv leiligheter i størrelsesordenen 90–150 kvm.
– Hvis alt går etter planen vil vi starte salget i høst, med ferdigstillelse av prosjektet sommeren 2016, sier Jan Ulrik Syltern, prosjektleder i utbygger Øvre Bakklandet 28 AS.
Foreløpig har Trondheim kommune gitt en rammetillatelse for bruk av det eksisterende bygget på tomta, samt endret bruk fra institusjon til boliger.
– Vi har ikke helt avgjort om vi skal gjenbruke bygget på tomta, eller rive og sette opp et nytt bygg i samme størrelse, sier Syltern.
– Hvis de ønsker å rive, må de søke på nytt, sier Alfred Sæther, fagsjef ved byggesakskontoret i Trondheim kommune.
Grunnforholdene bekymrer
Bakklandet og Lillegårdsbakken velforening er glad for at det blir gjort noe med bygget, men er bekymret for grunnforholdene. Denne delen av Bakklandet ligger i tiltaksklasse tre – høyest på skalaen som indikerer stabiliteten i grunnforholdene. Bakklandet er blant landets mest bebygde områder på kvikkleiregrunn.
– Det bekymrer oss veldig, så vi kommer til å sende en bekymringsmelding til kommunen, sier Marny Bordal Skogtrø, styremedlem i velforeningen.
Utbygger er ansvarlig for geotekniske undersøkelser og prosjektering. Ifølge Jan Ulrik Syltern finnes det ikke kvikkleire på den aktuelle tomta.
Byggestopp på nabotomt
– Vi engasjerte Multiconsult til å foreta undersøkelser av grunnen. Ifølge rapporten kan det nye komplekset faktisk forsterke grunnen. Vi har ikke planer om å senke grunnen ytterligere eller gjøre store forandringer i grunnforholdene, sier Syltern.
For noen år siden ble tomta i krysset Øvre Bakklandet og Lillegårdsbakken undersøkt med tanke på bygging av boliger og barnehage, et lite steinkast unna. Det viste seg at kvikkleiregrunnen var mer ustabil enn først antatt. All bygging ble avvist.
– Den tomta er en utløpssone for kvikkleireras og er derfor ekstra sårbar. Jeg vet ikke om bygging av Bakklandet Panorama vil ha konsekvenser for grunnforholdene der. Det er utbyggers oppgave å bevise at bygging ikke vil påvirke omkringliggende områder, og skal i så fall ta hensyn til det, sier Alfred Sæther ved byggesakskontoret.
Utbygger bekrefter at dette vil bli gjort før en eventuell søknad om igangsettelse.
Bakklandet og Lillegårdsbakken velforening reagerer også på en rekke dispensasjoner fra reguleringsplanen, gitt i rammetillatelsen. Flere av de nærmeste naboene stilte seg negative til prosjektet da det ble sendt ut på høring.
Dispensasjonene gjelder i grove trekk takhøyde- og form, krav om murpipe, fire meters avstand til nabogrense, bygging mot elvebredden og opprettholdelse av karakter i trehusbebyggelsen i området.
I rammetillatelsen begrunner Trondheim kommune alle dispensasjonene med at det eksisterende bygget allerede avviker fra reguleringsbestemmelsene, og at renovering av bygget samt tilbygg bare vil forskjønne området.
– Naboer er alltid skeptiske til bygging på nabotomtene, men vi vet av erfaring at når bygget står ferdig, tilsier all teori og praksis at naboene blir fornøyde. Vi vil bestrebe å forskjønne området, og vil kun bygge så langt ut mot elva som naboene har tilbygg i dag, sier Jan Ulrik Syltern.
Byantikvaren skriver i rammetillatelsen at «prosjektet alt i alt fremstår som kvalitetsfylt transformasjon og god «byreparasjon»».