Heidi Wiedemann (56) er en av mange pasienter som opplever å bli sendt hjem fra St. Olavs Hospital etter å ha blitt innlagt til operasjon.
I høst ble operasjonen utsatt tre ganger. Nå er også etterkontrollen utsatt.
–Jeg har fastet, kommet inn tidlig på morgenen, blitt innlagt og sovet. Når jeg treffer legen, beklager han og gir beskjed om at det ikke blir noen operasjon i dag. Så drar man hjem da, uten å vite når man får komme inn igjen, sier Wiedemann.
–Når det er fullt overalt og vi må tenke på hvor vi skal legge neste pasient, går mye av vår kapasitet til bekymringer om logistikk. Hvilken seng som kan bli ledig og hvem som skal hvor, sier Kenneth Sandmo Grip, hovedtillitsvalgt i Norsk sykepleierforbund.
- Bjellene bør ringe
St. Olavs Hospital er blant de fulleste sykehusene i landet for tiden. Hvis det for eksempel er mangel på senger og personell i oppvåkningen etter en operasjon, stopper pasientens gang i systemet opp og ingenting blir gjort. I tillegg til at det er fullt, skal sykehuset være beredt på å motta akutte pasienter.
–Det bør ringe noen bjeller når sykehuset er så fullt som det er nå.
Han mener den situasjonen sykehuset står i nå, ikke på noen måte er optimal med tanke på arbeidsbelastning og stress blant helsepersonellet.
–Høyt belegg over perioder på noen dager og kanskje over en uke er ok. Det er ikke noe problem å bite tennene sammen og gå på det. Fordi du vet det er midlertidig. Det er når høyt belegg blir normalen og tiden med pasienter oppleves knapp, at jeg blir bekymret. Å drive sykehus er ikke som å drive Toyotafabrikk. Den mellommenneskelige relasjonen kan ikke telles, sier Grip.
Plassproblemer har vært en bekymring helt siden det nye sykehuset åpnet i 2010.
Mistet følelsen i fingre
I sommer kunne en sykepleier fortelle Heidi Wiedemann at navnet hennes sto på operasjonsprogrammet ti ganger før hun slapp til.
–Nå har jeg gått lenge med en nerve i klem i nakken. Etter operasjon i august, mistet jeg følelsen i to fingre og kraft i høyrehånda.
Hun skulle raskt tilbake for å rette opp dette.
–Legen ringte meg 19. oktober. Det var en søndag. Han hadde sett på bildene og uttrykte at dette måtte de få orden på fort.
Det skjedde ikke. Derimot ble det nye telefoner, forsinkelser og utsettelser. Hun kom til slutt inn til operasjon 16. januar. Da inntakstidspunktet på morgenen ble flyttet, ante hun uråd.
–Jeg møtte legen min, som hadde operert hele natten. Han måtte selvsagt sove. Intensiven var så full at de planla å sende akutte pasienter til Bergen.
–Vi er svært bekymret for det høye belegget. Presset fører til for tidlige utskrivinger, reinnleggelser og utsettelser av planlagt behandling. Dette kan gi sykehusene gode tall på statistikkene, men det gir også en fordekt helsekø, sier Hege Gjessing, president i Den norske legeforening.
Ny forskning har vist at beleggsprosent over 92,5 prosent øker forsinkelser i pasientforløp, økt forekomst av sykehusinfeksjoner, økt dødelighet blant pasienter og økt sykdom blant ansatte. St. Olavs opplyser at de har et snitt på 92 prosent. Helsedirektoratet opplyser at den faktiske beleggsprosenten ved St. Olavs Hospital er 102,1 prosent.
–At det er for få senger, viser at det ikke er god nok kvalitet på norske sykehus i dag. Norge har driftet dette stramt. Det virker som om det er om å gjøre å få kontroll på økonomien, koste hva det koste vil.
–Helsemyndighetene og helseforetakene må innføre et forsvarlighetstak i Norge på 85 prosent i ordinær drift, sier Hege Gjessing, og viser til at Norge ligger 8 prosentpoeng over den internasjonalt anbefalte øvre grense for forsvarlighet. Dette er en standard Helsetilsynet selv viste til i 2000-2001, da de gikk inn for tilsvarende grense. Noe de gjorde i en tid der belegget lå på omkring 85 prosent i norske sykehus.
Den norske legeforening mener overbelegget er en trussel mot pasientsikkerheten. Les mer om det her.
Har ikke nok senger
Heidi Wiedemann fikk operasjonen uka etter hun ble sendt hjem. Da hadde mannen hennes allerede tatt ut en uke ferie med hensikt å hjelpe henne etterpå.
–Jeg hadde informert sykehuset om dette. Om at vi måtte få en dato å forholde oss til for å få planlagt dette på hjemmebane.
Nå har hun fått første utsettelse på etterkontrollen.
–Jeg har hatt leger som sier at de ser at jeg har forferdelig vondt. Jeg mener ikke å kritisere dem som jobber på avdelinga. De ansatte legene og sykepleierne kan ikke gjøre noe med det. Nevrokirurgen har åtte vanlige sengerom. Hvis jeg har hatt operasjonsdato og hører om en kollisjon, eller ser ambulansehelikopteret, så tenker jeg at timen min ryker. Jeg har det alltid i bakhodet at ting vil bli utsatt.
For høy trykk
Hålke og epidemier som influensa overbelaster et allerede smekkfullt sykehus. Ansatte fortviler, og pasienter må vente.
–Det har vært et veldig stort trykk på sykehuset fra desember og frem til nå. Et for høyt trykk, innrømmer sykehusdirektør Nils Kvernmo ved St. Olavs Hospital.
–Belegget er for høyt, vi har hatt for mange pasienter inne, og vi kan ikke gå inn i en ny situasjon uten at dette er løst.
Les blogginnlegget til Kvernmo om situasjonen her.
Hvor stort er problemet?
Nils Kvernmo mener et gjennomsnittlig belegg på 92 prosent, som er det sykehuset selv har registret som årsgjennomsnitt i fjor, er for høyt. Helsedirektoratet opplyser at den faktiske beleggsprosenten ved St. Olavs Hospital er 102,1 prosent.
Sykehuset måler belegget ved å dele antall innlagte på antall senger sykehuset har bemanning til å drifte den aktuelle dagen. Det er et snitt, siden aktivitet og innleggelser varierer. Helsedirektoratet har beregnet belegget med utgangspunkt i tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).
–Det er vanskelig for oss å kommentere dette, uten at vi vet hvilke tall SSB har lagt til grunn, sier Kvernmo.
Trenger folk
Sykehuset har en ramme på 10 milliarder årlig til drift. Ledelsen står fritt til å bestemme antall senger.
–Dette handler ikke bare om flere senger. Like mye som det handler om penger, handler dette om bemanning. Dersom vi ikke har folk på for eksempel intensiv overvåkning, så hjelper det ikke å åpne flere senger, understreker Kvernmo.
Det er blant annet i slike tilfeller at pasienter får utsettelser eller blir hjemsendt før planlagt operasjon. I perioder er noen avdelinger ved St. Olavs overbelagt langt over 100 prosent. Fra desember og frem til i dag er det spesielt kirurgisk, medisinsk, lungemedisinsk, ortopedisk og barne- og ungdomsklinikken på Øya som har fått merke belastningen. Sykehusdirektøren forklarer det store trykket ved at det har vært epidemier som influensa og at føret har ført til en eskalering av beinbrudd.
Ikke uforsvarlig
–Er det forsvarlig å drive sykehus under slikt press?
–Ja, fordi vi ikke går over grensen for forsvarlig pasientbehandling. Vårt viktigste ansvar er å sikre kvalitet og pasientsikkerhet. Vi kan dokumentere at vi driver god pasientbehandling.
Situasjonen diskuteres internt på alle nivåer ved sykehuset.
–Dette er helt klart en bekymring mange ansatte deler. Jeg er i tett dialog med ledernivåene ut på avdelingene. For eksempel har ledelsen ved akuttmottaket en generell fullmakt til å åpne flere senger. Problemet er sammensatt, og det handler ofte om det er mulig å bemanne opp de sengene det er bruk for.
50 korridorpasienter
Kvernmo innrømmer at sykehuset kan bli bedre til å håndtere overbelegget. De siste ukene har situasjonen vært prekær. I denne perioden har St. Olavs Hospital til enhver tid hatt mellom 30-50 utskrivningsklare korridorpasienter. Dette på et sykehus som har omkring 500 bemannede sengeplasser i ukedagene, og noen færre i helgen.
–Når 10 prosent av sykehusets senger benyttes som sykehjem, er det noe som ikke fungerer, sier Kvernmo, og peker på at samhandlingsreformen ikke har fungert slik den var tenkt i Trondheim.
Reformen, som kom i 2012, skulle gi mindre press på sykehusene ved å få pasientene raskt ut av sykehussenga og inn i kommunal omsorg. Trondheim er i dag den storbyen i landet med flest utskrivningsklare pasienter som kommunen ikke raskt nok finner plass til.
Kommunikasjonen mellom sykehus og kommune har også tidligere vært mangelfull. Og det har vært påpekt avvik sykehusledelsen har lovt å rette.
Dersom kommunen ikke kan ta imot pleietrengende pasienter, blir de liggende på sykehuset og kommunen må betale sykehuset 4300 kroner per døgn for tjenesten. I fjor fikk St. Olavs 34,6 millioner kroner i tilbakebetaling kommunene, 27,3 av disse fra Trondheim kommune.
